Store sprik i behovet for kapasitet i storbyene

Når seremonirom skal velges til en gravferd, står tilbudet ofte om ei kirke eller et kapell på gravplassen. Som KA sin gravplassundersøkelse for 2023 viste, er det mange gravplassmyndigheter (41 prosent av de som besvarte KAs undersøkelse) som ikke kan tilby slike seremonirom til livssynsåpne gravferdsritualer.

Tilbudet av livssynsåpne seremonirom er dårligst i de minste kommunene.

Grav24 har spurt et utvalg store og mellomstore gravplassmyndigheter om deres tilbud. Denne artikkelen baseres på svarene fra gravplassmyndighetene i de fire storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Få problem med kapasitet i mellomstore forvaltninger.

LENKE TIL ARTIKKEL OM SEREMONIROM I MELLOMSTORE BYER

Fleksible kapell

Det er nøytralt utsmykkede kapell på gravplasser, og seremonirom i tilknytting til krematorier, som brukes til livssynsåpne seremonirom. Hvis de har religiøse symboler, kan disse enkelt fjernes eller dekkes til.

I Oslo er tre av Gravplassetatens fem seremonirom livssynsåpne.

Ifølge Anne Lene Unhjem Røvde, kommunikasjonsrådgiver i Gravplassetaten, vurderte Human-Etisk Forbund (HEF) kapellene i Oslo i 2024. Da ble de tre seremonirommene på Alfaset kapell, Nye kapell på Vestre Gravlund og Lille kapell på Østre gravlund definert som livssynsåpne seremonirom.

Det gjorde ikke Gamle kapell på Vestre gravlund eller Store kapell på Østre gravlund.

– Vurderingene er blant basert på om utsmykningene er bygningsintegrerte, og i hvilken grad kunsten oppleves som preget av en spesiell religion eller livssyn eller ikke, sier Unhjem Røvde.

Kapasitet som et storbyproblem

I storbyene kan for liten kapasitet kan gi utfordringer, selv om det også her er sjeldent at de livssynsåpne seremonirommene ikke er store nok.

– Så langt vi erfarer har det ikke oppstått, sier Gunnar Hansen, avdelingsleder for gravplasser i Kirkelig fellesråd i Trondheim.

– Jeg tror det har skjedd fem ganger siden 2012, sier Rune Skagestad, kirkeverge i Stavanger kirkelige fellesråd.

– Årlig blir noen få gravferder for store for våre rom, sier Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Gravplassmyndigheten i Bergen. 

Det største lokalet hun kan tilby er Møllendal store kapell med 150 plasser. 

I Oslo har det største livssynsåpne seremonirommet, Nye kapell på Vestre gravlund, plass til 180 personer.

En utredning i 2024 konkluderte med at Virke gravferd, samt de fleste av Oslos tros- og livssynssamfunn trenger et seremonirom som kan romme flere enn dette. Hvor stor kapasitet man oppga som behov, varierte fra 150 til 450 personer.

Stavangers største livssynsåpne seremonirom er Tjensvoll kapell med 240 sitteplasser.

Gravplassmyndigheten har få utfordringer med for få sitteplasser, men ser at det av og til kan det oppstå en «trafikkø».

– Vår erfaring er at det på noen tidspunkt, for eksempel fredag ettermiddag, kan være flere som ønsker samme tidspunkt for seremoni, noe som fører til at enkelte ikke får oppfylt sitt primærønske om tidspunkt, sier Skagestad.

For stort

I stedet for at kapasiteten er for liten, føler flere at kapasiteten kan være for stor. At seremonien «drukner» i et stort og tomt rom, slik Liv Christence Cappelen fra Obed begravelsesbyrå i Sandnes fortalte om: Farvel på egne premisser.

I Oslo øker behovet for de intime seremonirommene.

– I tillegg til et økende behov for større seremonirom, ser vi et økende behov for mindre, mere intime og fleksible rom for små samlinger, syninger og samtaleseremonier, sier Unhjem Røvde.

Private tilbud

Flere kjenner til de private tilbudene pårørende kan benytte, inkludert hos begravelsesbyråene som Hedersalen i Trondheim:

Men gravplassmyndig­hetene får ikke alltid vite hva som er de pårørendes behov.

– Gravplassmyndig­heten blir vanligvis ikke kjent med at seremonirommet ikke er stort nok. I de tilfellene arrangerer byrået en gravferd i et rom som passer familien, sier Hareide Hansen i Bergen.

Ifølge Skagestad er det ikke gravplassmyndighetens plikt å sørge for passende seremonilokaler.

– Formelt har hverken kommune eller gravplassmyndighet lovmessige forpliktelser til å stille lokaler til veie. Vi har de lokalene vi har. Om noen ikke ønsker, kan, eller vil bruke disse, så blir det en sak for de pårørende å finne egnede lokaler, sier han.

Likevel ser han at det er praktisk for gravplassmyndigheten å hjelpe til. Derfor har kirkevergen hatt møter med Human-Etisk Forbund og Stavanger konserthus for å se på mulighetene der. Han har også vært på befaring i flere andre sentrumsnære bygg.

Nybygg

Av de i alt elleve gravplassmyndighetene som svarte på Grav24s spørsmål, var det kun i storbyene det forelå konkrete planer om å bygge flere og større livssynsåpne seremonirom.

I Stavanger kan det komme et nytt livssynsåpent seremonirom på Jåttå gravlund dersom et planlagt nytt krematorium lokaliseres der.

Trondheim har kommet lenger i sin planlegging.

– Kirkelig fellesråd i Trondheim har planer om å bygge et livssynsåpent seremonirom med 400 plasser. Det er søkt om kommunal finansiering, men det er foreløpig ikke bevilget penger eller satt tidspunkt for eventuell byggestart, sier Hansen.

Også Oslo ønsker nybygg.

– Utredningen Gravplassetaten gjorde i 2024, ble oversendt byrådsavdelingen for kultur og næring. I revidert budsjett 2026 ber bystyret om at byrådet utreder muligheten for et nytt og større seremonirom. Per dags dato er det det vi vet, sier Unhjem Røvde.

Andre løsninger

Bergen har ingen planer om å øke dagens kapasitet, selv om muligheten for dette er lagt inn i planene for det nye krematoriet som i dag er på reguleringsplannivå.

Samtidig mener Hareide Hansen at det vil være økonomisk krevende å etablere og drifte et stort seremonirom når behovet er så begrenset. Hun viser til gravplassmyndighetens registreringer av 580 seremonier over en 12-måneders periode i 2023-24, som viste at kun 21 av disse seremoniene hadde behov for mer enn 150 sitteplasser. Kun to hadde behov for mer enn 200 sitteplasser.

– Det bør være mulig å benytte lokaler som er godt egnet for gravferder, som samtidig kan fungere som flerbruksarenaer for kulturarrangement, og andre seremonier og markeringer. Vi er i startgropen for å få et samarbeid med kommune og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Bergen om å finne eksisterende, tjenlige og verdige lokaler som kan benyttes ved større gravferder, sier Hareide Hansen.