Det er betydelig forskjell mellom by og land når det gjelder tilbud om livssynsåpne seremonirom.
Grav24 vil i tiden som kommer, rette søkelyset på seremonirom og utbredelsen av disse i Norge. Blant annet seremonirom som mange byrå etter hvert har etablert. Det vil vi presentere i senere artikler.
Ifølge Carsten Furuseth, spesialrådgiver i avdeling for kirkebygg og gravplass hos Hovedorganisasjonen KA, er ikke inntrykket at tilbudet om livssynsåpne seremonirom er i rask bedring.
– Det bygges i hvert fall ikke så mange nye livssynsåpne seremonirom, men det er tilfeller der gamle kapell pusses opp og gjøres tilgjengelige for livssynsåpne seremonier, sier han.
Det eneste eksempelet på nytt seremonirom som er bygget opp fra bunnen av de siste årene, er Eidanger seremonibygg i Porsgrunn som stod ferdig til bruk i 2023:
Ifølge KAs siste gravplassundersøkelse fra 2023 var det kun 41 prosent, av de 145 gravplassmyndighetene som hadde besvart undersøkelsen, som kunne tilby lokaler godt tilpasset livssynsåpne gravferdsritualer. Det var en marginal bedring fra den forrige undersøkelsen i 2018, der 39,7 prosent oppga at de kunne tilby livssynsåpne seremonirom.
Brytes tallene ned på fylkesnivå, utenom Oslo, er det gravplassmyndighetene i Akershus (78,6 prosent) og Østfold (75 prosent) som i størst grad tilbyr seremonirom godt egnet for livssynsåpne gravferdsritualer. Trøndelag (16,7 prosent) og Finnmark (20 prosent) ligger i den andre enden av skalaen.
– Tilbudet er best i de største kommunene, mens tilbudet er dårligst i de små kommunene med under 2500 innbyggere, sier Furuseth.
At tilbudet om livssynsåpne seremonirom er dårligst i små kommuner, overrasker neppe noen. Mens store byer kan ha et «marked» for store livssynsåpne seremonirom, finnes ikke dette i samme grad på mindre steder. Dersom dette behovet skal dekkes på en god måte, må det tenkes nytt.
– Det er derfor stortingspolitikere ikke vil pålegge kommunene krav om å bygge livssynsåpne seremonirom. Dette behovet må løses lokalt, sier Furuseth.
Han lanserer mulige løsninger ved for eksempel å bruke lokale kulturhus, så fremt gravferden ikke kolliderer med planlagte forestillinger eller konserter. Kanskje kan flere kommuner gå sammen om å bygge et interkommunalt livssynsåpent seremonirom.
Mangelen på livssynsåpne seremonirom dukker som regel opp når det ikke er mulig å skaffe til veie et lokale som ikke er kirke, men likevel stort nok til å romme alle som forventes å møte opp.
– I 99 prosent av tilfellene er dagens seremonirom store nok. Det er når unge brått dør midt i livet, at det kommer mye folk. Da kan også mange av kirkene bli for små. Jeg har selv vært med i en gravferd der kirka ble for liten, slik at seremonien ble strømmet til et nærliggende lokale, sier han.
Samtidig har mange gravferder få, kanskje ingen, deltakere. Hvis tendensen fra Sverige smitter over til Norge, kan det få konsekvenser for hva som vil bli bygget.
– Trenden i Sverige er at stadig færre går i gravferder. Det vil ikke være bærekraftig over tid å bygge store seremonirom bare til gravferd. Spørsmålet blir hva disse rommene kan brukes til utenom gravferder. Kanskje kan flere gymsaler, kaféer, bydelshus og lignende gjøres om til verdige rom med enkle grep? Det er bare å bruke fantasien, sier Furuseth.
KA planlegger å publisere resultatene fra neste gravplassundersøkelse i 2028. Selve spørreundersøkelsen skal sendes ut og samles inn allerede neste år - i 2027. Da vil gravplassmyndighetene på ny spørres om deres tilbud av livssynsåpne seremonirom. Vil svarene vise at stadig flere kommuner får slike tilbud, eller har veksten flatet ut? Det får vi vite i 2028.
Nå ut til kvalifiserte søkere i hele gravferdssektoren. Ta kontakt for våre løsninger for stillingsutlysninger. Ved å annonsere hos oss når du potensielle søkere både via nettsiden og de ukentlige nyhetsbrev.
Har din bedrift fått nye medarbeidere? Vi skriver gjerne om bevegelser og nye fjes i bransjen. Send oss en e-post. alf@grav24.no.
