Annonse
Slik møter Stavanger fremtidens gravplassbehov
Ny urnelund, flere minnelunder, urnevegg og nytt krematorium er blant løsningene.
Publisert
– Gravplassplanen er et langsiktig, strategisk planleggingsverktøy som skal vise politikerne hvilke behov vi har i de ulike bydelene, sier Rune Skagestad, kirkeverge i Stavanger kirkelige fellesråd.
Fikk lovord
Flere større kommuner har utarbeidet tilsvarende plandokument som Stavangers «Gravplassplan 2026-2049», som skal gi oversikt over gravkapasitet, areal- og investeringsbehov:
Annonse
Blant annet Nordre Follos «Gravplassmelding 2022-2042».
Gravplassplanen ble sendt ut på høring etter første gangs behandling i Stavanger kirkelige fellesråd 29. april 2026, med høringsfrist 1. september. Høringen ble tatt opp til behandling i Utvalg for miljø og utbygging i Stavanger kommune 2. september, og i formannskapet dagen etter.
Gravplassplanen ble stort sett omtalt med lovord, i tillegg til et par mindre endringsforslag.
Jeg synes samtalen i formannskapet var god og saklig. Gravplassmyndigheten og planen fikk tverrpolitisk støtte.
Sikre god nok kapasitet
Dokumentet skal bidra til å sikre at gravplassmyndigheten kan oppfylle kravet i gravplassloven §2 om at det til enhver tid er ledige graver for minst tre prosent av kommunens befolkning.
I dag overoppfyller Stavanger lovkravet med god margin. De 16 200 ledige gravene høsten 2025, tilsvarte godt over 10 prosent ledig kapasitet. Dette er imidlertid skjevt fordelt, da overskuddet av ledige gravsteder spesielt gjelder de sentrumsnære gravplassene Eiganes og Lagård. Det fordi mange graver slettes når festene går ut.
Bygger ut
Behovet for nytt areal er større ute i bydelene. Hundvåg gravlund ble utvidet i vår. Nå får også Revheim gravlund, der Rune Skagestad møter oss sammen med driftsleder Odd Kjetil Sola, mer areal.
– Her opparbeides areal som var satt av til gravplass, sier Skagestad og ser på anleggsmaskinene under høyspentledningene som skjærer gjennom området.
Og disse strømledningene, som Skagestad gjerne skulle sett var lagt i bakken, er en stor ulempe.
– I en sikkerhetssone på 30 meter under kraftledningene kan man av sikkerhetsmessige og juridiske årsaker ikke anlegge gravfelt, forklarer Sola.
Derfor er det foreløpig uvisst hva dette båndet med ubrukt areal gjennom gravplassen, kan benyttes til.
Utenom regulert areal, regner Sola med at han får tilgang til to små åkerlapper på 8-10 mål hver, som ligger inntil gravplassen.
Dette illustrerer et vanlig «problem» i områder med god jord. Så godt som alt ubebygget areal i den opprinnelige kommunedelen av Stavanger, utenom friluftsområder og parker, er produktiv jordbruksjord. Med tanke på matberedskap er dette blitt stadig vanskeligere å omregulere til andre formål.
Problemet kan løses løses ved kreativ tenking, blant annet slik gravplassmyndigheten vil gjøre når Askje kirkegård på Mosterøy i Rennesøy kommunedel, skal utvides.
– Her går vi bort fra den opprinnelige planen og velger i stedet å legge utvidelsen til der det tidligere lå en driftsbygning. Slik sparer vi jordbruksjord, sier Skagestad.
Ny urnelund på Tasta
Ønsket er at hver bydel skal ha sin egen gravplass. Det mangler i den nordlige bydelen Tasta som grenser til Randaberg. Det bygges mange nye boliger, men foreløpig ingen gravplass.
For å lette presset på Eiganes gravlund, der mange fra Tasta gravlegges i dag, planlegges det å anlegge ny gravplass. Den opprinnelige planen om å etablere en ny, stor og «tradisjonell» gravplass er imidlertid forlatt. Det er flere årsaker til det, ikke minst den store økningen i antallet kremasjoner.
– Nå ser vi for oss en mindre gravplass i tilknytting til Vardeneset kirke. Siden det er for dårlige grunnforhold for kister, ser vi for oss en ren urnelund, sier Skagestad.
Målet er at den nye urnelunden skal kunne tas i bruk innen 2035.
Nytt krematorium
Antallet kremasjoner forventes å stige fra dagens drøye 50 prosent til rundt 70 prosent fram mot 2049. Da regner man også med at antallet dødsfall vil være nesten 40 prosent høyere enn i dag. Dette utfordrer dagens ene krematorieovn, som allerede nærmer seg maksimal kapasitet:
– Et nytt krematorium er gravplassplanens 1. prioritet, understreker Skagestad.
Kirkevergen ser for seg et bygg med to ovner, og plass til en fremtidig utvidelse med en tredje ovn. Dette er det ikke plass til i det eksisterende krematoriebygget. Derfor må det bygges nytt krematorium. Hvor det blir, er ikke bestemt.
Et alternativ er å bygge ved siden av dagens krematorium på Eiganes gravlund. To eldre hus vis-a-vis dagens driftsbygning skal rives for å frigjøre areal til gravplassformål. Men Eiganes er en vestkantbydel med ressurssterke beboere. Flere bolighus ligger nær den aktuelle tomta. Tilsvarende planer har skapt uro i Gjøvik, men også andre alternativ, sannsynligvis med mindre potensiale for konflikt, blir vurdert.
– Det kan være vi river dagens driftsbygg og bygger nytt krematorium der i stedet, sier Skagestad.
Andre muligheter er å bygge krematoriet på Jåttå gravlund, da muligens med et nytt livssynsåpent seremonirom, eller her på Revheim gravlund.
– Det nye krematoriet bør ha minst to kremasjonsovner, en standard ovn til vanlige kister pluss én stor ovn for å kremere de i store størrelser. Siden en slik ovn er dyrere i drift enn en vanlig ovn, kan den brukes til å ta unna topper og ved vedlikehold av den vanlige ovnen, i stedet for daglig drift, foreslår Sola.
Minnelund og urnevegg
Mer kremasjon, betyr mer plassbehov for urner. Per høsten 2025 hadde Stavanger cirka 11 100 ledige kistegraver og 5 000 urnegraver. Skagestad regner med at mye av veksten i kremasjon vil håndteres med andre løsninger enn ordinære urnegraver.
Målet er å ha minst én navna minnelund i hver bydel, og på sikt på de fleste av Stavangers 24 gravplasser. Unntaket er på de aller minste gravplassene i Ryfylke der behovet antakelig er lite.
Det planlegges ny navna minnelund på den lille sentrumsnære Hetland gravlund, samt utvidelser av de eksisterende tilbudene på Eiganes, Lagård og Hinna.
Her på Revheim gravlund vil den navna minnelunden rammes inn av en eksisterende skulptur.
– Det er et kunstverk i offentlig rom som nå omgjøres til navna minnelund, sier Skagestad.
Ifølge driftsleder Odd Kjetil Sola tok arkitekten som står bak utformingen av den navna minnelunden, kontakt med kunstneren for å videreutvikle det opprinnelige kunstverket.
– Minnetavlene er i kobber, mens navneplatene vil være i rustfritt stål i størrelsen 15 x 18 cm, sier Sola.
Byens første urnevegg er også på vei.
– Vi ser for oss at vi får den første urneveggen på Hetland gravlund i løpet av 2027/28. Her har vi areal på fjellgrunn som ikke kan brukes til annet. Men innen 20 år, når festene går ut, må vi ha fått på plass et system for å få asken i jorda til slutt, sier Skagestad.
Trenger revisjon av lovverket
Dette eksemplifiserer noe Skagestad mener er presserende: Å ta en grundig gjennomgang av eksisterende lovverk. Spesielt regelverket for kremasjon og askehåndtering.
– Vi vil utfordre sentralmyndigheten på askespredning på gravplass. Hvis vi som forvaltning kan søke dispensasjon, kan vi få de nødvendige erfaringene, sier Skagestad.
Når Hundvåg gravlund står foran sin andre utvidelse, vil det her settes av areal i et skogholt for askespredning.
Og apropos askespredning: Skagestad synes ikke pårørende til de som velger å spre asken, behandles godt nok.
Og det er flere i Norge som vil endre regelverket
– Hvorfor kan vi ikke ha minnesmerker inne på gravplassene for de som har valgt askespredning i naturen, spør han.
Vurderer nedleggelse
Om ikke denne utfordringen til statlige myndigheter var nok. Gravplassplanen inneholder også en aldri så liten «brannfakkel» til kommunale myndigheter. Den foreslår nemlig å vurdere nedleggelse av flere mindre gravplasser på Ryfylkeøyene: Vestre Åmøy gravlund, Bjergøy kyrkjegard, den gamle delen av Jørstad kyrkjegard og Sør-Fogn kyrkjegard.
– Dette er små gravplasser med alternativer i nærheten. Selv om de skulle stenges for ny gravlegging nå, vil vi uansett måtte drifte dem i opptil 60 år fram i tid. Men skal dette skje, er det nå vi må gi signalet til politikerne, sier kirkevergen.
Men denne lille brannfakkelen var tydeligvis ikke brennbar nok, for den ble hverken tatt opp i Utvalg for miljø og utbygging, eller i formannskapet.
Etter behandlingen av kommunens politikere, skal gravplassmyndigheten nå jobbe videre med planen.
– Vi vil saksbehandle politikernes endringsforslag, og eventuelt andre høringssvar, og legge fram endelig sak til fellesrådets møte 23. september, sier Skagestad.
