Mangler rettsgrunnlag

Sjond AS anker Vestfold tingretts dom til Agder lagmannsrett. Selskapet mener tingretten har brukt feil rettsmetode og utelatt sentrale EØS-anførsler da de avviste søknaden om å etablere private krematorier.

Vestfold tingrett avsa 31. august 2026 dom i saken der Sjond AS saksøkte staten v/ Barne- og familiedepartementet (BFD) etter at Kongen i statsråd avslo selskapets søknad. Tingretten frifant staten.

Nå har Sjond AS, ved sin prosessfullmektig advokat Tony A. Vangen i Elden Advokatfirma, anket dommen i sin helhet til Agder lagmannsrett.

Mangel på rettskildemessig forankring

Ifølge anken gjelder saken feil ved både rettsanvendelsen og saksbehandlingen. Advokat Tony A. Vangen anfører at tingretten har bygget resultatet på en uriktig forståelse av gravplassloven § 4 annet ledd, ved å tolke inn et forbud mot private og kommersielle aktører.

– Når lovteksten ikke oppstiller noe aktørforbud, og øvrige rettskilder heller ikke gir klare holdepunkter for et slikt forbud, kan det ikke innfortolkes på grunnlag av historisk organisering, antatte lovgiverforutsetninger eller generelle hensiktsmessighets-betraktninger, skriver advokaten.

Anken viser til at lovens ordlyd er nøytral og ikke utelukker private aktører fra å søke om eller motta tillatelse. Videre påpekes det at lovens vilkår om godkjenning og forskrifter skal håndteres gjennom tillatelsesordningens vilkårsadgang, ikke gjennom et generelt forbud.

– Dersom departementet mener at det er behov for nærmere krav til dokumentasjon, kvalifikasjoner, rapportering, beredskap eller kontroll, er nettopp vilkårsadgangen det virkemiddelet loven anviser, skriver advokaten videre.

Overfor Grav24 utdyper Vangen dette med henvisning til legalitetsprinsippet. Han mener at staten må kunne vise til lov når den griper inn overfor private, og at kravet til klarhet i lovgrunnlaget skjerpes jo større inngrepet er.

– Her blir en hel gruppe, private kommersielle aktører, stengt ute fra et marked. Samtidig sier ikke lovteksten at private aktører er utelukket. Den sier at man må ha tillatelse, og at departementet kan stille vilkår, sier Vangen.

Han mener tingretten selv konstaterer at lovteksten ikke gir noe klart svar, samtidig som også de øvrige rettskildene gir begrenset veiledning. Ifølge Vangen har tingretten i stedet lagt betydelig vekt på at krematorier historisk har vært drevet av kommuner og kirkelige organer.

– At noe tidligere har vært organisert på én bestemt måte, er ikke det samme som at loven forbyr andre løsninger. Historien kan hjelpe oss med å forstå loven, men den kan ikke alene skape et forbud som ikke står der, sier Vangen.

Mener EØS-retten ikke ble vurdert

Sjond AS peker i anken på at tingretten begikk en saksbehandlingsfeil ved å utelate sentrale rettsgrunnlag. Selskapet gjorde gjeldende at et forbud mot private krematorier må prøves opp mot etableringsfriheten og tjenestefriheten i EØS-avtalen artikkel 31 og 36. Denne anførselen ble fremsatt allerede i stevningen, og var en del av saksøkers prosedyre.

I anken anføres det at tingretten ikke har synliggjort den vurderte EØS-anførselen, og i så fall hvilket resultat retten kom til.

– Dommen gjør det umulig å vite om tingretten mente at EØS-avtalen ikke kom til anvendelse, at det ikke forelå noen restriksjon, eller at en eventuell restriksjon var legitim og forholdsmessig. Retten har med andre ord ikke synliggjort at den har tatt stilling til anførselen, skriver Vangen.

– I dommen oppsummerte tingretten saksøkers grunnlag som spørsmål om tolkningen av gravplassloven § 4 annet ledd og feil ved forvaltningens skjønnsutøvelse. Den EØS-rettslige anførselen er derimot verken gjengitt eller behandlet.

Vangen understreker samtidig at EØS-spørsmålet etter hans syn ikke alene avgjør saken.

– EØS-spørsmålet kan bli viktig, men saken står ikke og faller på dette alene. Etter vårt syn kan saken også avgjøres ut fra norsk rett og kravet om lovhjemmel, sier han.

Han mener lagmannsretten derfor må vurdere om EØS-reglene kommer til anvendelse, og dersom de gjør det, om det er nødvendig å stenge alle private aktører ute – eller om de hensynene staten ønsker å ivareta kan oppnås på en mindre inngripende måte.

Vil ha prøvd subsidiære anførsler

Dersom lagmannsretten kommer til at gravplassloven ikke setter et absolutt forbud, krever Sjond AS at departementets subsidiære avslagsgrunner – knyttet til blant annet arkiv, taushetsplikt og beredskap – prøves særskilt.

Sjond AS understreker samtidig at selskapet ikke mener private aktører skal kunne drive krematorium uten kontroll.

– Dette er et følsomt og viktig område, og det må stilles strenge krav til blant annet verdighet, kvalitet, sporbarhet, taushetsplikt, arkivering, beredskap og kontroll, sier Vangen.

Han mener spørsmålet er om slike hensyn skal møtes med konkrete krav og vilkår til den enkelte virksomheten, eller med et generelt nei til alle private aktører.

– Loven gir uttrykkelig departementet adgang til å sette vilkår, sier Vangen.

Tingretten la dessuten til grunn at private aktører kan levere gode og verdige krematorietjenester. På denne bakgrunnen mener Sjond det er vanskelig å forstå hvorfor eierformen i seg selv skal føre til et totalforbud, uten at den enkelte søknaden først vurderes konkret.

– Sjond AS ber ikke om særbehandling eller lavere krav. Selskapet ber om å få søknadene vurdert etter de reglene som gjelder. Staten kan regulere strengt, men et generelt forbud må etter vårt syn ha klar støtte i loven, sier Vangen.

Selskapet krever at Kongen i statsråds vedtak av 19. september 2025 kjennes ugyldig, og at selskapet tilkjennes sakens omkostninger, for både tingrett og lagmannsrett. Subsidiært kreves at tingrettens dom oppheves og saken sendes tilbake til ny behandling.