Annonse
Tar farvel på egne premisser
Byrå med livssynsåpne seremonirom forteller om stor etterspørsel etter fleksibiliten dette gir for å utforme personlige gravferder.
Publisert
Samtidig som mange mener det offentlige skal bygge livssynsåpne seremonirom, har flere begravelsesbyrå landet rundt for lengst etablert sine egne private alternativ.
– Vi så allerede tidlig på 2000-tallet at mange familier ønsket et alternativ. Derfor laget vi Svanholm seremonirom som stod ferdig i 2005, sier Lars Erik Svanholm, daglig leder i Svanholm & Vigdal gravferd i Trondheim.
Annonse
Dette rommet på Moholt med 110 sitteplasser, ble raskt mer populært enn han hadde sett for seg. I dag holdes det 300 - 350 seremonier der hvert år.
De fleste er livssynsåpne, men rommet brukes også av kirkelige, muslimske og andre trossamfunn.
Gode erfaringer
Grav24 har spurt flere byrå om deres erfaringer med egne livssynsåpne seremonirom. Svaret er unisont: Erfaringene er utelukkende positive.
Familien får bedre tid til sin seremoni ettersom vi sjelden har mer enn en seremoni der samme dag. Da trenger vi ikke å begrense tiden til maksimalt 45 minutter, som man for eksempel må i kirken,
Ifølge Liv Christence Cappelen, daglig leder i Obed Begravelsesbyrå i Sandnes, skyldes deres svært gode erfaringer blant annet at det tar bort tidspress.
Muligheten for å ha seremonien på kveldstid eller i helgen, så fremt det ikke skal engasjeres ekstern prest, imam eller gravferdstaler, gir også mer fleksibilitet.
Også Jølstad, som har seremonirom på åtte lokaliteter, har udelt positive erfaringer med friheten og fleksibiliteten de gir. Daglig leder Jan Willy Løken trekker fram enda en fordel.
– En bieffekt av å ha egne seremonirom, i kombinasjon med stell- og oppbevaringsmuligheter, er mindre kjøring, sier han.
Rommet tilpasses behovet
Byråene forteller om livssynsåpne seremonirom som er nøytralt utformet med lyse vegger og tak, og uten religiøs utsmykning eller annen fast dekorasjon. Et unntak er Andås begravelsesbyrå i Kristiansand, som har et stort maleri med tente stearinlys.
– Flere har sagt at det gir ro og høytidelighet i stunden de er samlet, forteller gravferdskonsulent Ingrid Andås Kolstad.
Seremoniene som holdes i byråenes seremonirom er svært ulike. Den nøytrale utformingen gjør at rommene lettere kan tilpasses den enkelte families behov. Spennet i seremoni er vidt fra små familiesamlinger, noen med musikk, noen med gravferdstaler, til gravferder med mer tradisjonelt innhold.
Ifølge Andås Kolstad velger flere familier å samle seg rundt kisten for å bruke tid med den avdøde i rolige omgivelser.
– Flere har også brukt rommet til å dekorere kisten, enten ved å male på kisten, skrive hilsener eller pynte med klistremerker, sier hun.
Små seremonirom
De aller fleste av byråenes seremonirom er små. Kapasiteten ligger som regel på +/- 50 personer, men det varierer fra helt ned mot 15 i Jølstads lokaler i Ski og Sarpsborg, og opp til 300 sitteplasser i Hedersalen til Svanholm & Vigdal Gravferd på Heimdal sør i Trondheim.
Knapp kapasitet setter sine begrensinger, men kan også være årsaken til at noen velger dette alternativet fremfor et større lokale.
– Det at vi bare kan ha 40 gjester er ofte grunnen til at flere velger seremonirommet vårt. Noen føler de kommer til å «drukne» i en kirke, et kapell eller en annen forsamlingssal, sier Cappelen fra Obed Begravelsesbyrå.
Dette kan være aktuelt når noen ønsker en mindre, privat avskjedsstund for den nærmeste familien, for eksempel etter tapet av et ufødt barn eller hvis familien er liten.
– Men vi har også det motsatte, der flere hundre personer er innom for å ta farvel og defilerer forbi den avdøde som ligger i åpen eller lukket kiste, fortsetter Cappelen.
Brukes av alle
Ifølge Hilde Haraldsen Tretteteig, teamleder for Fonus Begravelsesbyrå i Tønsberg, brukes deres livssynsåpne seremonirom av familier med ulik tros- og livssynsbakgrunn. Her, som hos de andre byråene, velges byråets tilbud på grunn av fleksibiliteten, og muligheten til å sette et personlig preg på avskjeden. Seremonileder, også prest hvis familien ønsker det, kan benyttes.
– Valget av privat seremonirom handler derfor sjelden om et aktivt fravalg av kirken, men om ønsket av en annen ramme, større fleksibilitet, eller praktiske forhold som gjør løsningen mer hensiktsmessig, sier Tretteteig.
Selv om presten kan være seremonileder i Tønsberg, er det ikke slik overalt. Rommet til IMI Tromsø Begravelsesbyrå, med plass til inntil 50 personer, brukes mest til syning, men også til gravferd.
– Rommet brukes til seremoni cirka en gang i måneden. Her brukes ikke prest som seremonileder da kirken ikke ønsker dette, sier daglig leder Jon Børge Frafjord.
Dette er tilsvarende problematikk som Nathanielsen begravelsesbyrå i Harstad møtte:
Flere bruksområder
Som i Tromsø, brukes seremonirommene ofte til syning, men det er langt fra eneste bruksområde.
I Alta skal Livets Hus romme alle viktige begivenheter i et livsløp. De nybygde lokalene brukes derfor til både dåp, konfirmasjon og bryllup, i tillegg til gravferd. Kurs og konferanser arrangeres også her.
– Dette er i tråd med grunnidéen bak Livets Hus - å være et sted for mennesker gjennom hele livet, fra vugge til grav, sier gravferdskonsulent Tomas Lorentz Pedersen Tangen i Livets Hus Gravferd.
Også i Trondheim brukes Svanholm & Vigdal Gravferds to seremonirom til en lang rekke arrangement utover de 800 årlige gravferdene/syningene.
– Vi har også 3 - 7 bryllup, 5 - 10 navnedager og konfirmasjoner, i tillegg til flere hundre foredrag og flere konserter hvert år, sier Svanholm.
Av de mer «spesielle» tilbudene i tilknytning til seremonirom, er leiligheten i Livets Hus.
– Så langt vi kjenner til, er Livets Hus det eneste begravelsesbyrået i Norge som tilbyr en egen leilighet hvor pårørende kan være sammen med sin avdøde før gravferden. Det påløper ingen ekstra kostnad for familier ved bruk av dette tilbudet, sier Tangen.
Ofte inkludert i prisen
Selv om private tilbud er et viktig supplement til offentlige eller religiøse tilbud, med mulighet til å fylle seremonien med eget innhold, kommer det som Frafjord i IMI Tromsø Begravelsesbyrå påpeker, også med en ulempe:
– Det kan være at dette koster ekstra i forhold til eksempelvis kirkens tjenester som vil være gratis for deres medlemmer, sier han.
Hos IMI Tromsø Begravelsesbyrå koster det kr 3 000,- å leie deres rom til seremoni. Denne prisen legger seg midt på treet, da andre byrå oppgir at deres rom enten er inkludert i prisen, eller at det koster mellom 1 000 - 5 000 kr.
Ikke utvidelsesplaner
Byråene som har svart, har ingen konkrete framtidige planer om å utvide tilbudet av livssynsåpne seremonirom, men flere sier de følger med på hvordan behovet utvikler seg.
– Vi har godt belegg per i dag, men i framtiden kan det være vi også bygger et seremonirom nord for Trondheim, sier Svanholm.
Jølstad åpnet nylig et livssynsåpent seremonirom hos Dahls Begravelsesbyrå i Åsane i Bergen nord, med kapasitet på 60 personer.
Ifølge daglig leder Jan Willy Løken vil behovet for livssynsåpne seremonirom øke ettersom befolkningen blir stadig mer mangfoldig. Derfor vurderer Jølstad fortløpende behovet for enda flere seremonirom, så fremt dette kan forsvares økonomisk.
Ønsker flere åpne dører for livssynsåpen gravferd
Løken har imidlertid et annet forslag for å løse samfunnets utfordring med manglende livssynsåpne seremonirom. Han ønsker at Den norske kirke skal åpne sine rom for dette.
– Erfaringen vår viser at kun et lite mindretall av de med ateistisk livssyn, eller et annet livssyn enn det som forfektes av Den norske kirke, tenker at det er uverdig og respektløst å ha en gravferdsseremoni i et rom med kristne symboler. Min påstand er derfor at den raskeste og rimeligste veien til egnede seremonilokaler for størsteparten av Norges befolkning, er om Den norske kirke åpner sine rom for livssynsåpne seremonier. Det har jeg formidlet til både Kirkerådet og KA, sier Løken.
Men han tror det er lite sannsynlig at dette vil skje, noe som i stedet kan føre til ressurs- og tidkrevende etablering av flere offentlige eller private livssynsåpne seremonirom.
Derfor vil Løken i større grad også utfordre kommune-/kultur-/forsamlingshus på å huse gravferdsseremonier.
– Gravferd er en helt naturlig del av den norske kulturen og folks liv, som ikke nødvendigvis trenger spesialtilpassede bygg og rom, avslutter han.
