Når færre velger kirkelig gravferd
Hva skjer når stadig flere ønsker en livssynsåpen avskjed? Seremonileder Linda Rønold ber gravferdsbransjen om å ta et felles ansvar for å utvikle nye ritualer og tilbud som speiler mangfoldet i samfunnet.
Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvordan møter vi fremtidens gravferder – sammen?
Jeg har stor respekt for gravferdsbransjen. Det finnes få yrkesgrupper som møter mennesker med så mye varme, profesjonalitet og verdighet som gravferdskonsulenter gjør – midt i livets mest sårbare øyeblikk.
Samtidig står vi foran store endringer. Norge blir stadig mer mangfoldig og flere lever uten tilknytning til et tros- eller livssynssamfunn, eller i familier der flere livssyn er representert samtidig.
Likevel foregår de aller fleste gravferder fortsatt i kirken. Ikke alltid fordi familien ønsker det, men fordi alternativene er få. Eller i hvert fall vanskelig tilgjengelige og som oftest dyre.
Strategien gir oss et puff – men ikke svaret
Regjeringen har nylig lansert sin strategi for et livssynsåpent samfunn. Den peker på et udekket behov for livssynsnøytrale seremonirom, og den oppfordrer kommunene til å gjøre mer.
Det er et viktig skritt – men strategien løser ikke alt. Til syvende og sist er det vi i bransjen som møter familiene, og vi som må hjelpe dem å finne en ramme som speiler livet som er levd.
Et felles ansvar – og en mulighet
Jeg vil invitere alle i bransjen til en åpen dialog, med utgangspunkt i et spørsmål: Hvordan kan vi sammen møte fremtiden?
Norge er i endring. På få tiår har medlemstallet i Den norske kirke falt betydelig, og blant de unge er det flere og flere som definerer seg som ikke-troende. Hva skjer om ti år, når kanskje enda færre velger kirkelig gravferd? Hvilke tilbud ønsker vi at bransjen da skal kunne tilby? Hvordan kan vi sikre at både små og store byråer, over hele landet, er rustet til å møte behovene – slik at alle kan få en verdig avskjed. I tråd med sine verdier og sitt livssyn.
Jeg tror nøkkelen ligger i fellesskapet vårt, hvis vi alle står sammen om å utvikle både kompetanse, praksis, nye ritualer og tilbud til de etterlatte. Sånn kan vi sikre et godt tilbud til alle, uansett tro, bakgrunn eller personlige ønsker.
Et blikk fremover
For min egen del har jeg valgt å bidra med kurs for nye seremoniledere – både for byråer som vil skolere egne ansatte, og for nye krefter som vil inn i bransjen.
Jeg skriver bok om tematikken fordi jeg opplever at det er et stort behov for informasjon til «folk flest», og jeg holder foredrag for både bransjen og kommuner; om hvordan vi kan skape både gode ritualer som kombinerer personlige ønsker og verdighet og hvordan det kan legges til rette for livssynsåpne samfunn.
For det er først når alle har reell valgfrihet at trosfriheten finnes for alle.
Linda Rønold
Men det viktigste er ikke hva jeg gjør alene. Det viktigste er hva vi kan gjøre sammen. For jeg tror vi deler samme mål: Å skape de beste rammene for mennesker i sorg.
Gravferd handler om mer enn logistikk. Det handler om verdighet, trygghet og fellesskap. Det har dere alltid vært gode på.
Nå står vi overfor en ny tid. Og kanskje er det nettopp nå vi har sjansen til å løfte blikket sammen – og spørre: Hvordan skal fremtidens gravferder se ut? Og hvordan kan vi, hver på vår måte, bidra til at alle får den avskjeden de ønsker og fortjener?
Dette er en samtale jeg håper vi kan ha – på tvers av roller. For framtidens gravferder skaper vi best sammen.
