Statsforvalteren kan gripe inn igjen

Nettmagasinet Grav24 mottok tirsdag morgen en omfattende redegjørelse fra kommunalsjef samfunnsutvikling i Gjøvik kommune, Line R. Ramsrud.

– Protokollen hadde feil, men valget var lovlig

Her innrømmer hun at den publiserte protokollen inneholdt klare feil på grunn av systemproblemer, men fastholder at utvalget var fulltallig og at saksbehandlingen er juridisk holdbar.

I forkant av svarene gjengis spørsmålene Grav24 stilte i kursiv.

– Innledningsvis vil jeg presisere én ramme for hele saken: Utvalgets behandling av sak 59/2026 er en innstilling. Den endelige og avgjørende beslutningen treffes av kommunestyret denne uken, som behandler saken selvstendig.

1. Håndtering av vararepresentant og redusert mannskap

Da utvalgets faste leder, Ole Wilhelm Skundberg (Sp), ble erklært inhabil og fratrådte under behandlingen av krematoriesaken, etterlot den offisielle protokollen et inntrykk av at stolen hans ble stående tom og at utvalget kun talte 10 medlemmer. Dette forskjøv den politiske maktbalansen og direkte utløste behovet for en dobbeltstemme.

• Er det administrasjonens oppdrag og rutine å sørge for at vararepresentanter innkalles eller står i beredskap når det er kjent på forhånd at et medlem/leder må vurdere sin habilitet i en varslet og profilert sak?

• Hvorfor ble det ikke organisert eller innkalt en ekstra vararepresentant for Skundberg i sak 59/2026, slik at Senterpartiets og utvalgets fulle, lovpålagte mandatstyrke ble opprettholdt under behandlingen?

Kommunalsjefen svarer: – Premisset for spørsmålet er ikke korrekt. Det var innkalt og til stede en vararepresentant for Ole Wilhelm Skundberg i sak 59/2026. Vararepresentanten heter Harald Sveum. Senterpartiet hadde dermed full representasjon under behandlingen av saken. Utvalget fattet altså vedtak med samtlige partier representert.

At vedtaket ble avgjort ved møtelederens stemme ved stemmelikhet er ikke et avvik fra regelverket – det er den lovbestemte måten å løse stemmelikhet på, jf. kommuneloven § 11-9 andre ledd. Utvalget var vedtaksført med mer enn halvparten av medlemmene til stede, jf. § 11-9 første ledd.

Denne opplysningen – at Skundberg hadde vara i saken – fremgikk dessverre ikke av protokollen slik den ble publisert. Dette er en feil i protokollføringen som ble avdekket og nå er rettet. Systemet Gjøvik kommune bruker i forbindelse med politiske møter hadde problemer gjennom dagen og falt ut under gjennomgang av protokoll. Protokollen med rettelser vil bli lagt frem for godkjenning i utvalgets neste møte, og presiseringen vil inngå ved godkjenningen.

2. Prosedyre ved valg av setteutvalgsleder

I protokollen for sak 59/2026 står det kun: «Dorthe Bjørnstad Hoff (Sp) ble foreslått og utpekt som setteutvalgsleder i saken.» Etter kommuneloven § 11-2 skal organet selv velge en setteleder ved et formelt flertallsvalg dersom den faste lederen må tre ut.

• Hvordan foregikk denne «utpekingen» rent praktisk i rommet?

• Hvem foreslo Hoff som setteutvalgsleder?

• Ble det åpnet for at utvalgets øvrige medlemmer kunne fremme alternative kandidater til ledervervet før saken ble realitetsbehandlet?

• Ble det gjennomført en formell votering over hvem som skulle bli setteutvalgsleder, og i så fall; hva ble stemmetallet?

Kommunalsjefen svarer: – Etter kommuneloven § 11-2 tredje ledd ledes møter av organets leder eller nestleder. Dersom begge har forfall, velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg.

I dette tilfellet fratrådte utvalgsleder Ole Wilhelm Skundberg som inhabil i sak 59/2026. Utvalgets nestleder, Arne Birger Krokeide, hadde bedt om og fått innvilget permisjon fra møtet halvannen time før saken ble behandlet. Dermed hadde begge forfall, og vilkåret for å velge særskilt møteleder etter § 11-2 var oppfylt.

Dorthe Bjørnstad Hoff ble foreslått av Skundberg som settemøteleder. Det ble ikke fremmet alternative kandidater, og hun ble valgt ved akklamasjon. Valg ved akklamasjon – uten motkandidat – er et fullgodt flertallsvalg etter loven. Alle utvalgets øvrige medlemmer hadde anledning til å fremme andre forslag.

Protokollens formulering «foreslått og utpekt» er noe upresist og gir ikke et tydelig bilde av at det ble gjennomført un lovlig valg. Dette vil også bli presisert ved protokollgodkjenningen.

3. Manglende etterprøvbarhet og gjeninntredelse

Etter kommuneloven stilles det strenge formkrav til at en møteprotokoll skal være etterprøvbar for offentligheten og Statsforvalteren, og den skal nøyaktig dokumentere hvem som leder møtet til enhver tid.

Det er ikke protokollført i saken når eller om utvalgsleder Ole Wilhelm Skundberg gjeninntrådte i møtet, eller når setteutvalgslederen trådte tilbake, etter at sak 59/2026 var ferdigbehandlet. Likevel fremgår det av de påfølgende sakene at det fremmes forslag «foreslått av Ole Wilhelm Skundberg».

• Hvordan forklarer administrasjonen at gjeninntredelsen av utvalgets ordinære leder og avslutningen av settelederperioden ikke er protokollført?

• Mener Gjøvik kommune at protokollen tilfredsstiller kommunelovens krav til etterprøvbarhet på dette punktet?

Kommunalsjefen svarer: – Kommuneloven § 11-4 stiller krav om at møteboken skal inneholde tid og sted, hvem som møtte og var fraværende, hvilke saker som ble behandlet, hvilke vedtak som ble truffet og avstemningsresultatet. Vedtaket om inhabilitet skal også føres. Disse opplysningene fremgår av protokollen.

Loven oppstiller ikke et eksplisitt krav om å tidfeste hvert enkelt lederskifte underveis i møtet. Vedtaket i sak 59/2026 var endelig truffet før Skundberg gjeninntrådte, og tidspunktet for gjeninntreden har ingen betydning for gyldigheten av vedtaket. At han ledet de etterfølgende sakene, fremgår av protokollen for disse sakene.

For å gjøre protokollen fullt etterprøvbar kunne den likevel ha markert at Krokeide hadde permisjon, at dette utløste valg av særskilt møteleder etter § 11-2, og at Skundberg hadde vara i sak 59/2026. Samtlige disse opplysningene vil inngå i presiseringen ved protokollgodkjenningen. Med dette på plass tilfredsstiller protokollen etter vår vurdering kommunelovens krav til etterprøvbarhet.

Dersom noen mener at vedtaket er beheftet med saksbehandlingsfeil, er den ordinære kanalen krav om lovlighetskontroll etter kommuneloven kapittel 27. Vi er trygge på at saksbehandlingen vil tåle en slik prøving.