Svanen i Svanholm

Lars Svanholm er først ut i Grav24 sin nye serie: #gravferdsfolk.

Det litt usedvanlige selvbildet viser ikke til den store og praktfulle fuglens utseende. Det er lynnet, dens uforstyrrelighet, han viser til. Det å være rolig uansett hva som skjer rundt deg. For det å jobbe i et begravelsesbyrå byr på mange utfordringer.

Samtidig som mennesker i sorg skal tas hånd om på en empatisk måte, må driften av en privat bedrift være effektiv og profesjonell for å gå rundt.

– Ting skal være rolig. Vi skal være rolige, men under overflaten løper vi for å ta vare på familien, og rekke alle praktiske utfordringer som må løses på en best mulig måte, sier han.

Alltid forberedt

Det er denne kombinasjonen av empati og effektivitet han synes er det vanskeligste med å jobbe i et begravelsesbyrå. Men kombinasjonen er ikke umulig.

– Mye av hemmeligheten er å være godt forberedt, røper han.

Nok tid må settes av til de etterlatte som nettopp har mistet en de hadde kjær: ektefellen, en mor eller far, kanskje et barn. Mange valg skal tas på kort tid. Da må de etterlatte få alle informasjon de har bruk for, slik at de blir i stand til å ta valgene som er de rette for dem.

Lange dager

Snarveier lønner seg ikke. God service overfor folk i sorg, krever at man selv hele tiden er uthvilt. Selv starter Lars dagen tidlig, lenge før svaner flest har rukket å bruse med fjærene.

– En vanlig arbeidsdag starter 04:00 og varer til 16:00, sier han.

Som daglig leder fylles disse tolv timene med praktisk tilrettelegging og oppfølging av de ansatte. I tilfelle sykdom, eller spesielt travle perioder, stepper han inn som operativ gravferdskonsulent.

– Jeg gleder meg hver dag til å gå på jobb. Arbeidsglede må man jobbe med hele tiden, sier han.

Mellom barken og veden

Svanholm & Vigdal gravferd er et stort begravelsesbyrå. 30 ansatte håndterer hvert år rundt 1.300 begravelser i Trondheim og omegn.

Oppdragene har endret karakter. Mens de fleste gravferder tidligere var nokså like, styrt av tradisjoner, ser Lars at de pårørende nå i større grad forventer mer personlige gravferder, med seremonier som avspeiler den avdødes levde liv. Mange ganger kan ønskene oppfylles, men noen ganger blir svaret nei.

Som for eksempel hvis familien ikke kan ha den musikken de ønsker på grunn av at presten eller organisten ikke godkjenner bruken. Hvem skal vi da være lojale mot? Våre samarbeidspartnere, eller familien som har overlatt den praktiske tilretteleggingen til oss? Vi blir ofte stående mellom «barken og veden», sier han.

Så selv om samarbeidet med gravferdsforvaltninger og trossamfunn i det store og hele er bra, skulle Lars gjerne sett at enkelte prester og organister tok mer hensyn til de etterlattes ønsker for seremoniene, ikke minst i lys av deres rolle som sjelesørgere.

Men han understreker:

– Gravferdsforvaltningen har blitt utrolig mye mer fleksibel de senere år. Vi opplever stort sett at de tar hensyn og prøver å imøtekomme de etterlatte på en god og fin måte.

Å oppfylle de pårørendes ønsker er enklere dersom seremonien arrangeres i Svanholm & Vigdal gravferds egne seremonirom, som Hedersalen med plass til opptil 300 stoler.

– Her kan vi legge til rette for alle kulturer, religioner og livssynsåpne seremonier, sier han.

Suksess med eget seremonibygg

Ønsker reviderte regler for aske

Regler og bransjestandarder er til god støtte i hverdagen. De sikrer at oppdrag utføres på en god måte, med størst mulig grad av likebehandling. Det selv om god økonomi gjør at den reelle valgfriheten er større for noen etterlatte enn andre.

Derimot mener Lars at dagens regelverk angående behandling av urner og aske er utdatert.

– Dette burde vært fornyet slik at det kunne vært mulig å gjøre flere ting med asken enn det som er lovlig i dag på grunn av endringer i familiekonstellasjoner og forskjellige ønsker innad i familiene, sier han.

Eksempler på hva han mener kunne blitt lov er: At asken kan deles. Da kan noe aske spres for vinden, mens noe aske gravlegges på gravplassen, slik at det ved uenighet i familien tas hensyn til alle. Asken bør også kunne gravlegges på to forskjellige gravsteder i Norge, når familien ikke bor samme sted.

Familien gjorde det på sin egen måte: En urne i hjertet av huset

Krevende yrke

Selv opplever Lars at yrket har god status i samfunnet, selv om det fortsatt eksisterer en forståelse blant noen at gravferdsbransjen skor seg på død og elendighet.

Men alle dødsfall er unike. De kan ikke behandles på samlebånd. Derfor legges det ned mye arbeid i hvert tilfelle. Det er også ekstremt tidkrevende for bransjen å være tilgjengelig 24/7, 365 dager i året.

– Jeg tror ikke mannen i gata vet hvor viktig denne jobben er, og hvor belastende den er, sier han.

Denne oppfatningen styres i hvert fall delvis av dekningen i media, som han synes blir stadig bedre.

– De siste årene har vi fått mer oppmerksomhet av god karakter. Mediene ønsker å gjøre døden mindre tabubelagt. Det er veldig positivt, sier han.

Bevare og styrke staben

Lars er stolt av sine ansatte som han beskriver som dedikerte og med hjertet på rett plass. For å kunne gjøre en god jobb, må de også være faglig oppdaterte når digitale løsninger gjør stadig flere pårørende godt opplyste om valgmulighetene. Det gjør at gravferdskonsulenten i stadig større grad får rollen som rådgiver.

Et stort byrå som Svanholm & Vigdal gravferd har med sine stordriftsfordeler bedre muligheter til å oppdatere de ansattes kunnskap enn det mange mindre byrå vil ha.

– Vi har ansatt en egen person med ansvar for faglig utvikling og opplæring. Vi rekrutterer også selv - ikke via bemanningsselskap - for å finne de riktige menneskene til denne viktige jobben, sier han.

Det er også ansatt en person som skal være tilgjengelig for alle som trenger en å snakke ut med, om de tøffe synene og opplevelsene jobben i nærkontakt med døden kan gi. Den daglige debriefen under den felles morgenkaffen klokka 08:00, er også et passende tidspunkt for å lufte det som kan oppleves som vanskelig å takle alene i denne jobben.

For å sikre god drift de kan stå inne for, har de utviklet en egen standard: «Svanholm & Vigdal standarden».

– Den er mer detaljert og strengere enn bransjestandarden, som er veldig generell, sier han.

Eksempler på det Svanholm og Vigdal gravferds strengere bransjestandard inkluderer er: Stell og etikk ved behandling av den døde. Strengere krav til oppbevaring av døde i egnede bårerom med bedre fasiliteter enn det den generelle standarden krever. På mannskapssiden stiller «Svanholm & Vigdal standarden» høyere krav til kunnskap enn det bransjestandarden gjør.

Må forberede seg på fremtidens gravferd

Mer opplyst allmennhet, mindre tabu i media og mer fleksible forvaltninger, er positive trender. Det Lars, og flere med ham i bransjen, bekymrer seg litt for, er at det er mange som ikke lenger synes gravferd er så viktig, og som derfor velger å ikke markere avslutningen av et levd liv.

– Det å kunne sette en sluttstrek for en person er viktigere enn mange tror. For mange vil god sorgbearbeiding være nødvendig for å kunne ha en god psykisk helse, sier han.

Og på spørsmål om det er noen i bransjen han spesielt kunne tenkt seg å møte over en fredagspils for en prat om yrkets framtid, er det nettopp dette temaet han trekker fram.

– Det må være Tor Håkon Gabriel Håvardsen jeg ville tatt en fredagspils med, og diskutert hva ungdommen tenker rundt døden, og hvordan vi skal møte dem i framtiden, avslutter Lars Erik Svanholm, daglig leder i Svanholm & Vigdal gravferd.

– Det viktigste er at mamma blir stolt!

Tor Håkon ble i 2024 kåret til årets nordlending av NRK og Avisa Nordland.