Egenandel for båretransport øker til 7 400 kroner

Regjeringen foreslår å øke egenandelen på båretransport fra 3 090 til 7 400 kroner. Sammen med kommunale kremasjonsavgifter for utenbygdsboende kan den samlede egenbetalingen for mange etterlatte bli betydelig høyere.

Når en avdød skal kremeres, risikerer pårørende fra 2027 å sitte igjen med et betydelig økonomisk sjokk. I regjeringens forslag til statsbudsjett dobles prosentsatsen for egenandel på båretransport fra 10 til 20 prosent av gravferdsstønaden.

I praksis betyr det at egenandelen etterlatte må betale øker fra dagens 3 090 kroner til 7 400 kroner. I tillegg kommer kremasjonsavgiften for utenbygdsboende, der kommunen krever slik avgift.

– Vi er glade for økningen av den behovsprøvde gravferdsstønaden, sier bransjeleder Åse Skrøset til Grav24. – Men kritiske til økningen på egenandelen av båretransport, legger hun til.

Eksplosiv vekst i transportutgifter

Bakgrunnen for innstrammingen er at utgiftene til båretransport over folketrygden har eksplodert de siste årene. Tall Grav24 har innhentet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser mer enn en dobling på fire år – fra 187 millionar kroner i 2021 til 402 millionar kroner i 2025.

– Etterlatte vil med endringane ta ein litt større del av rekninga. Samtidig sørgjer vi for at dei som har minst å rutte med, kjem likt eller betre ut, uttaler arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i en pressemelding.

Regjeringen har samtidig økt den behovsprøvde gravferdsstønaden fra 30 898 til 37 000 kroner for å skjerme de med minst midler. Likevel rammer den økte egenandelen alle vanlige dødsbo med ordinære midler.

Smell for distriktene

De fleste kommuner i Norge har ikke eget krematorium. Dette gjelder særlig i distriktene, blant annet i store deler av Trøndelag, der avdøde må transporteres til anlegget i Trondheim. Steinkjer har et kategori 2 krematorium med tillatelse til å kremere 200 avdøde i året. Begrensningen henger sammen med kravene som stilles til denne typen krematorium. 

Siden båretransport i forbindelse med kremasjon dekkes over folketrygdens ordning mot egenandel, vil kremasjon som innebærer transport til et krematorium utenfor hjemkommunen, utløse denne utgiften. 

I tillegg oppstår en dobbel belastning for familien:

Egenandel på båretransport:
Øker til 7 400 kroner for dødsfall fra 1. januar 2027

Kremasjonsavgift for utenbygdsboende:
Kommuner som drifter krematorium kan kreve gebyr når avdøde var bosatt i en annen kommune. Satsene varierer mellom krematoriene.

Samlet kan dette for enkelte familier innebære en egenbetaling på mellom 15 og 20 000 kroner. Avhengig av transportkostnadene og hvilken kremasjonsavgift som kreves. 

Blir kiste det eneste «rimelige» valget?

En tradisjonell kistebegravelse på hjemstedets gravplass krever hverken lengre båretransport til krematorium eller utenbygdsgebyr, og er som gratis for kommunens innbyggere. Alle har i tråd med gravplassloven krav på fri grav. Men, ikke fri kremasjon.

Dermed oppstår en slående økonomisk forskjell mellom gravleggingsformene. Når differansen mellom kistebegravelse og kremasjon for enkelte familier kan bli betydelig, stiller mange seg spørsmålet: 

Vil økonomiske hensyn tvinge pårørende til å overprøve avdødes eget ønske om kremasjon?

Departementet har satt i gang en helhetlig gjennomgang av regelverket for båretransport for å sikre bedre kontroll med kostnadene og en mer effektiv bruk av ordningen, men justeringen i egenandelen ønsker regjeringen å innføre allerede fra nyåret 2027.