Fokus på økonomi og fornuft
Kirkevergen i Gjøvik forsvarer planene om utvidelse ved Hunn-krematoriet. Hun mener investeringen er både klok, forsvarlig og det desidert mest samfunnsøkonomiske tiltaket for Mjøs-regionen.
Dette er en kommentar som er skrevet av en ekstern bydragsyter. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Departementet ba for en tid siden om en situasjonsrapport om kremasjonskapasitet i Norge, nedbrutt på fylke. Denne fastslo at Innlandet har underkapasitet på kremasjoner.
Vi bekrefter rapportens konklusjon. Det fraktes i dag flere hundre kister ut av fylket til Oslo, Akershus og Trondheim. Selv om det pr i dag er god nok kapasitet landet sett under ett, er det underkapasitet på fylkesnivå i Innlandet.
Innlandet må derfor så snart som mulig øke kapasiteten med en ovn til. Hamar kommune drøftet et mulig nytt anlegg i sin kommune for et par år siden. De konkluderte med at en slik ovn nummer to bør bygges på Gjøvik, da to anlegg i hver sin kommune (sine driftssteder) ville medføre at begge kommuner ville tape penger, hvilket i klartekst betød at begge kommunene måtte skyte kapital inn i driften, samtidig som kremasjonsavgiftene måtte økes kraftig.
Hamar Kommune inngikk i stedet en avtale med Gjøvik kommune om å skyte inn 4 millioner kroner i en ny ovn på Gjøvik. Vi er enige med Hamar kommune i dette resonnementet. Vi vil tro at alle kommuner vil komme til denne konklusjonen. Vi er således trygge for at Gjøvik kommunes investering i en ny ovn nr. to er klok og forsvarlig. Samtidig vil en ovn til dekke dagens behov, sikre kapasitet i overskuelig fremtid og ikke minst ivareta behov for beredskapssituasjonen.
En etablering i Gjøvik, i tilknytning til dagens krematorium, vil være den desidert mest samfunnsøkonomiske investeringen. Man trenger ikke nytt bårerom, nytt kjøle –og fryseskap, båremottak, administrative lokaler, urnelager m.m. I tillegg vil anlegget kunne bemannes med de utlærte fagarbeidere som allerede arbeider ved dagens krematorium.
Det er av vesentlig betydning for fremtidig kremasjonsavgift. Å bygge en ny ovn et annet sted ble for noen år siden kostnadsberegnet til om lag tre ganger så mye som det en ovn nummer to på Gjøvik vil koste. Så både i etablering og i drift er det åpenbart mest samfunnsmessig klokt å bygge i tilknytning til dagens anlegg.
Slik også Fagforbundet har pekt på, vil vi også hevde at et adskillig større bygg et annet sted enn slik det her er planlagt har sin miljøside. Et stort bygg vil gi et miljøavtrykk. Dette hører også hjemme i forurensingsberegningen ved transport, som også over tid beveger seg over til biler uten utslipp.
Med hensyn til valg av type ovn spiller mange forhold inn. Er det fornuftig å ha to ulike ovnstyper som dermed har ulike teknologiske løsninger under samme tak? Vi tror ikke det.
En elektrisk ovn kan teoretisk være i drift døgnet rundt og hver dag med en samlet kapasitet på flere tusen kremasjoner/år. Anlegg med elektrisk ovn kan ha en årskapasitet på 3 500. Men det vil fordre skiftarbeid for de ansatte. Det er isolert sett ikke gunstig. Når det skal kombineres med dagens drift – for det skal det i så fall hos oss – vil trolig driftskostnadene øke.
Vi er enig med stortingsrepresentant Jensen i at vi som samfunn bør redusere og unngå unødig utslipp. Vi er imidlertid usikre på hva hun tenker på i forbindelse med kremasjonsvirksomhet.
Staten har fastlagt meget strenge krav om utslipp fra krematorier, herunder CO. I fellesrådets søknad er det grundig dokumentert at dagens anlegg ikke er i nærheten av de grenseverdier som staten selv har gitt.
