– Er det noen voksne i salen?

Dette er et debattinnlegg som er skrevet av en ekstern bydragsyter. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tre ganger har prosessen møtt veggen – skal vi gå for det fjerde avslaget?

Nytt av året er argumentet om at det haster av hensyn til kritisk beredskap i fylket. Samtidig innrømmer søker i samme dokument at den samlede kapasiteten i to ovner «neppe noen gang vil bli tatt i bruk».

Statssekretær i Barne- og familiedepartementet, Helge Flø Kvamsås, avfeier også at Norge står i en kapasitetskrise.

Når departementet selv slår fast dette, faller argumentet om å hastebehandle saken og hoppe over en full reguleringsplan fullstendig på stengrunn.

Statsforvalteren har vært tydelig i sin uttalelse: En dispensasjonsbehandling i en sak som berører så mange er demokratisk problematisk. Rådet derfra er klart:

Det kreves en reguleringsplan, ikke dispensasjon. I tillegg slår Statsforvalteren i Vestfold og Telemark fast at utvidelse av et krematorium er å regne som en vesentlig endring av en gravplassen.

Søknaden påstår at det ikke er plass til en ny ovn innenfor dagens bygningsmasse, og at det må bygges nytt. Det medfører, etter min mening, ikke riktighet.

Stortinget åpnet for vannkremasjon (akvamasjon) i gravplassloven i 2022. Etter selv å ha vært på befaring i anlegget, er min konklusjon at det er fullt mulig å installere et slikt anlegg ved siden av dagens ovn. Da blir en kostbar utbygging overflødig. Et slikt anlegg har null utslipp.

Et annet, høyst reelt alternativ er å bygge om dagens ovn til elektrisk drift. I dag brukes det fossil fyringsolje på Gjøvik, noe som er miljømessig utdatert. Ved å gå over til elektrisitet kan kapasiteten utvides til rundt 3 500 kremasjoner årlig.

Både anskaffelsesloven, KAs egne veiledere og Gjøvik kommunes samfunns- og klimaplaner krever at vi skal velge klimavennlige løsninger og fase ut fossil energi. Likevel planlegges det her for en tradisjonell ovn som spyr ut miljøgifter, og som sannsynligvis ikke vil tilfredsstille myndighetenes kommende, strengere utslippskrav.

Vi kan se til Vestfold, som installerte en elektrisk krematorieovn i 2024. Resultatet? Energiforbruket ble kuttet med 44 prosent, og overskuddsvarmen gjenbrukes til oppvarming og snøsmelting. Mens en tradisjonell kremasjon med fossilt brensel slipper ut mellom 160 og 200 kilo CO₂, slipper en elektrisk ovn på fornybar strøm kun ut rundt 16 kilo. I tillegg fanger rensesystemet opp støv og tungmetaller som kvikksølv. Ut av pipa kommer det i hovedsak ren vanndamp.

Gjøvik kommune står foran enorme investeringer i årene som kommer, og dette prosjektet bærer en stor økonomisk risiko. Det er avsatt hele 45,5 millioner kroner til nytt bygg og en gammeldags ovn.

Til sammenligning kostet den topp moderne oppgraderingen i Vestfold 22 millioner kroner – og det inkluderte i tillegg en helt ny fløy med ekstra seremonirom! Her kan Gjøvik kommune spare over 30 millioner kroner, samtidig som vi sparer miljøet.

Hvorfor skal Gjøvik kommune ta hele den økonomiske byrden og risikoen for kremasjonskapasiteten i Innlandet? Kongsvinger har nettopp bevilget 36 millioner kroner til oppgradering og rensing av sitt krematorium, noe som vil øke den regionale kapasiteten betraktelig og avlaste Gjøvik.

Kommunesyret skal i samme møte behandle kommunedelplanen for natur, klima og miljø, som krever omstilling til lavutslippsløsninger. Stemmer man for den, kan man ikke samtidig stemme ja til å bygge en ny, fossilforurensende ovn.

Lovverket sier at fordelene ved å gi dispensasjon fra plankravet må være klart større enn ulempene. Det er de beviselig ikke her.

Godt valg i kommunestyret.