Bok om humanistisk gravferd
Eivind Eggen, utdannet sosialantropolog, fagansvarlig for individuelle seremonier i Human-Etisk Forbund, har skrevet boka «Å ta farvel. Den lille boken om humanistisk gravferd».
Publisert
Sist oppdatert
Som student i sosialantropologi kom Eggen over en stillingsannonse med overskriften: «Sommerjobb i begravelsesbyrå?». Sommerjobben ble hans. Deretter fikk han fast jobb som gravferdskonsulent. De fem årene han jobbet i Fonus, holdt han et hundretalls gravferder.
I 2019 gikk han over til Human-Etisk Forbund. Men sin bakgrunn fra gravferdsbransje og Human-Etisk Forbund, skrev han boken om hvordan humanister tar avskjed med et levd liv.
Velskrevet
Boken er, som tittelen sier, liten i både størrelse og antall sider (cirka 150). Til gjengjeld er den lettlest, med gjennomarbeidet språk, og med inntrykk av å være et solid håndverk.
Filosoferingen over livet og døden, med synsvinkelen til humanisten som ikke tror på et liv etter døden, er både interessant og tankevekkende.
Boken tar opp alle sider av en gravferd, fra samtaler med de etterlatte til valg av minnested.
Boken tar ikke sikte på å være en fasit for hvordan en humanistisk gravferd skal være, men setter ord på lærdom og erfaringer andre kan dra nytte av.
Vise alle sider av mennesket
Et personlig preg er viktig i alle seremonier, men kanskje ekstra viktig i humanistiske gravferder uten et religiøst rammeverk å lene seg på.
Seremoniene står og faller på mennesket. Valgene den avdøde tok i livet blir lenken til seremoniens humanistiske budskap.
Ikke minst blir talen, i fravær av en preken, essensiell. Utdrag av taler fra humanistiske gravferder viser hvordan seremonilederen kan male et sannere bilde av den avdøde, som inkluderer de mer «fargerike» sidene.
For eksempel:
Pedagogisk korrekt barneoppdragelse var nok aldri Arilds paradegrein.
Eller:
Direkte i kommunikasjon fra før, var hun enda mer ufiltrert den siste tiden.
I samråd med de pårørende, og i respekt for den avdøde, kan en god og personlig tale vise fram hele mennesket. Ikke bare glansbildet.
Nyttig
Selv om boken er skrevet med bakgrunn i et humanistisk livssyn, kan Eggens refleksjoner rundt ansvaret det er å lede en gravferd som blir et godt minne for de etterlatte, være inspirerende lesning også for de som står for religiøse gravferder. Respekten for den avdøde, og hans eller hennes etterlatte, står i sentrum.
Eggen avslutter med å skrive at boken er hans forsøk på å oppsummere hva en humanistisk gravferd går ut på, og hvordan humanistiske gravferdsseremonier blir til.
Det har han lykkes med.
