Lovgiver trenger år for å bedre kremasjonsforholdene
Det er ikke gjort i en håndvending å få til en bedre struktur for kremasjon i Norge.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er produsert med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord, og Norsk Kremasjonsstiftelse.
Kremasjon er ikke en lovpålagt kommunal oppgave. Grav24 tar likevel en titt på utfordringene som myndighetene møter.
Tradisjonelt ivaretas kremasjon av kirkelige fellesråd og/eller kommuner. I tillegg har vi Vestfold krematorium som er et interkommunalt selskap.
Private aktører på vei inn
Gjeldende lovverk og forskrifter står ikke i veien for etablering av et privat krematorium.
Dermed kan det åpne seg for private aktører også innenfor denne sektoren. I dag har vi to/tre modeller for landets krematorier:
- Kirkelig fellesråd og/eller kommune
- Interkommunalt selskap (IKS)
Kremasjon i godkjent krematorium
Forholder vi oss til gravplassloven, sier den at kremasjon skal skje i et godkjent krematorium. Og hvem er det som godkjenner et krematorium i Norge?
Normalt behandles slike saker administrativt. Det vil si uten at politisk ledelse mener noe om saken.
– Det jeg kan si er at jeg ser problematikken og utfordringen på området også i en beredskapssammenheng, sa statsråd Kjersti Toppe til Grav24 før sommerferien i 2023. Derfor tar hun tak i utfordringene rundt kremasjon og setter i gang arbeidet med en utredning om norsk krematorietilbud.
Hun ønsket å sette i gang arbeidet med en utredning om norsk krematoriekapasitet. Toppe ønsket å få fakta på bordet, slik at hun kan danne seg et bilde av veien videre. (Se artikkel under).
Veien videre er imidlertid både bratt og lang
Svært mye er med å påvirke våre to gravferdsformer i Norge.
Alt skal så måles og veies opp mot hverandre, det ene påvirker det andre, mens det andre påvirker det tredje.
Dermed har man et vell av påvirkning som må landes og bearbeides:
- Lovverket bærer fortsatt preg av at det er gammelt og fortjener en språklig og dagsaktuell oppdatering.
- Transportstøtte og gravferdshjelp fra NAV i forbindelse med dødsfall er et viktig moment.
- Kremasjonsavgift er og blir en verkebyll, som er hjemlet i lovverket.
- Diskriminering av innbyggerne i forhold til hvor de bor. Vi har tilfeller av etterlatte som avstår fra kremasjon på grunn av kremasjonsavgifta.
- Kremasjon som begravelsesform øker mye (2.480 flere kremasjoner i 2022 enn i 2021).
- Antall døde øker, etter hvert som eldrebølgen skyter fart.
Dette er noen aspekter man må ta hensyn til når Barne- og familiedepartementet nå tar tak i problematikken.
Fagavdelingen i departementet er på ballen
Fagavdelingen i departementet er på ballen. Dette er et møysommelig arbeid, der mange instanser involveres:
- Helse- og omsorgsdepartementet.
- Justis- og beredskapsdepartementet.
- Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
- Finansdepartementet.
- Barne- og familiedepartementet.
Listen over departementer som må trekkes inn i utrednings- og beslutningsprosessen er ikke uttømmende. Endringer i gravplassloven vil berøre tilgrensende regelverk som ligger til andre departementer.
Disse departementene vil bli trukket inn i utredningsarbeidet i samsvar med utredningsinstruksen. Et slikt arbeid skjer normalt internt inntil et høringsnotat sendes på høring. Og høringene er alltid offentlige.
Tidligst lovendringer i 2025
Grav24 har vært i jevnlig dialog med departementet. Årshjulet i Stortinget kan i utgangspunktet deles i to. Om høsten er det utstrakt budsjettarbeid, mens våren er tiden for endring av lover. Lovverket skal til slutt vedtas av de folkevalgte på Stortinget.
Byråkratene i departementene holder kortene tett til brystet. Når en utredning er klar, blir et høringsnotat sendt til høring. Det er lovpålagt at en slik høring skal ha en frist på tre måneder.
Legger man disse forutsetningene til grunn, vil det tidligst skje noe med lovverk som gjelder gravplassloven i 2025.
Forskrifter fastsettes av Kongen i statsråd eller av et departement, ikke av Stortinget. Det er ikke tid til å gjennomføre en høring og få ferdig et lovforslag til Stortinget slik at det kan behandles våren 2024.
To spesielle forhold når det gjelder kremasjon
To forhold er spesielt trukket fram i Norsk kremasjonsstiftelses rapport om «Krematorievirksomheten i Norge». Denne forelå i 2021 og ble ført i pennen av Bjarne Kjeldsen.
- Diskriminering av innbyggere som ønsker kremasjon, der kistegravlegging begunstiges fremfor kremasjon.
- Hjemmelen til å kreve kremasjonsavgift
Så lenge kistegravlegging er begunstiget fremfor kremasjon, får vi aldri likhet for loven. Kremasjonsavgiften er her det utløsende ordet. Lovverket tillater kommunene å fakturere kremasjonsavgift, mens kistegravlegging er gratis.
