Oslo bærer kremasjons-Norge

Magne Mikal Hustavenes, direktør gravferdsetaten i Oslo kommune.
Magne Mikal Hustavenes, direktør gravferdsetaten i Oslo kommune.

Kremasjonstilbudet på Østlandet hviler på Oslo – uten klare rammer eller nasjonalt ansvar.

Publisert Sist oppdatert

Oslo trekkes ofte fram som en bærebjelke for kremasjonstilbudet på Østlandet. Men rollen er verken avklart eller lovpålagt.

– Vi kunne lagt ned i morgen, uttrykte gravplassdirektør Magne Hustavenes under krematorieseminaret i regi av Fagforbundet. 

Han hadde med seg seksjonsleder Anne M. Brøndelsbo fra Alfaset krematorium. De to tegnet et bilde av en sektor som i praksis hviler på dugnad – og på Oslo.

Ikke noe formelt ansvar

– Det er hyggelig å si at vi har et garantistansvar, men vi har jo ikke det, sa Magne Hustavenes innledningsvis. Han var tydelig på at Oslo kommune i realiteten kun har ansvar for egne innbyggere – og knapt nok det.

– Vi har ansvar for Oslo. Jeg trenger ikke tenke på noen andre enn meg sjøl. Jeg har ikke noe regionalt ansvar, sa han.

Samtidig finnes det heller ingen lovpålagt plikt til å ha krematorium.

– Ingen kan klage hvis vi ikke har et krematorium. Det er ikke sånn at det er gudegitt at vi faktisk har det heller, sa Hustavenes.

Kunne lagt ned i morgen

Bakgrunnen er en strammere kommuneøkonomi. Høsten 2024 ble også krematoriedriften vurdert i et større effektiviseringsprogram.

– Må vi ha krematorium? Er det lovpålagt? Svaret er nei. Men er det lurt å ha krematorium? – Ja, det er lurt, sa Hustavenes.

Konsekvensen er likevel tydelig: – Vi kan altså legge ned i morgen. Ingen kan saksøke oss for manglende tilbud, sa han.

Et ansvar i praksis

Selv uten formelt ansvar opplever Oslo i praksis en tydelig rolle.

– Nesten tre millioner av Norges befolkning bor på Østlandet. Vi kjenner virkelig på et stort ansvar, sa Hustavenes.

Alfaset krematorium fungerer i dag som en buffer for en rekke kommuner som ikke har egen kapasitet. – Vi opplever at vårt krematorium tas for gitt av kommuner som tenker at dette er for dyrt å bygge selv, sa han.

Alfaset krematorium, Oslo.
Alfaset krematorium i Oslo beregner en kapasitet på cirka 6.000 kremasjoner årlig.

Sårbar kapasitet

Men også Oslo er avhengig av andre når det oppstår problemer.

– Vi har hatt branner i renseanlegget. Hvem er buffer for oss? Da må vi ut av landet, til Göteborg og Karlstad, sa Hustavenes.

Pandemien viste hvor sårbart dette er. – Vi husker jo pandemien og hva utfordringen er med landegrenser når sånt oppstår, sa han.

Etterlyser rammer

Hustavenes rettet også kritikk mot manglende nasjonale føringer.

– De håper på vår dugnadsevne mye mer enn det lages rammeverk som gjør at vi faktisk kan gjøre jobben, sa han, rettet mot statssekretæren som forlot seminaret et par timer før Hustavenes og Brøndelsbo inntok podiet.

Behovet for forutsigbarhet er særlig knyttet til bemanning og kapasitet.

– Får vi langsiktighet, kan vi bemanne opp og være en buffer. Men vi kan ikke ha folk i beredskap uten faktisk drift, sa Hustavenes.

Økende press

Utviklingen går i én retning: flere dødsfall og høyere kremasjonsandel.

– Flere dør, flere velger kremasjon. Men ingen tenker på rammevilkårene, sa Hustavenes.

Samtidig peker han på økende transportkostnader og høye tekniske krav. – Dette er et avansert forbrenningsanlegg, understreket han.

Miljøutfordringer

Miljødirektoratets funn gir også grunn til bekymring.

– De som ikke har renseanlegg, står for over 90 prosent av kvikksølvutslippene, minnet Hustavenes om.

Budskapet til andre kommuner på Østlandet var tydelig:

– Ikke ta oss for gitt. Vi har våre begrensninger, og vi er politisk styrt, sa Hustavenes.

Anne-Margrethe Brøndelsbo, driftsleder ved Alfaset krematorium i Oslo.

Et krematorium i utvikling

Seksjonsleder, Anne M. Brøndelsbo tok for seg erfaringene fra Alfaset og utviklingen av moderne krematorier.

Hun minnet om at dagens anlegg er resultat av lange prosesser.

I Oslo startet de rundt år 2000 med å utrede om de kunne oppgradere eksisterende krematorier. Det måtte de skrinlegge.

Først etter studietur til Danmark og planlegging sto anlegget klart.

– Sålen sto ferdig i 2008, og vi kunne gå i gang i 2009. Det sier litt om tidsperspektivet, sa Brøndelsbo.

Høyteknologisk anlegg

Alfaset er i dag et avansert anlegg med betydelige miljøgevinster.

– Vi bruker hydrogengenerert vegetabilsk olje, som gir en CO₂-besparelse på 85 – 90 prosent, fortalte hun.

Kapasiteten er høy, men presset øker. – I 2025 hadde vi 4.712 kremasjoner, det høyeste noen gang, sa Brøndelsbo.

Kraftig økning fra andre kommuner

En økende andel av kremasjonene gjelder personer fra andre kommuner.

– 1.521 av kremasjonene i 2025 var utenbysborgere. Det er en betydelig økning, sa hun, og fortalte at i 2023 hadde de 1.088 kremasjoner av utenbysborgere.

Utviklingen henger sammen med økt kremasjonsandel nasjonalt.

Kapasiteten spises opp

Selv om anlegget er dimensjonert for rundt 6000 kremasjoner årlig, er marginene i ferd med å forsvinne.

– Når vi allerede har 1.500 utenbys kremasjoner, sier det seg selv at kapasiteten til Oslo forsvinner, sa Brøndelsbo.

Fragmentert struktur

Hun beskrev en nasjonal struktur som både er fragmentert og sårbar.

– Den er ikke kompakt, den er ikke god. I noen områder er det nesten ingen kapasitet, sa hun og fortsatte: Strukturen er veldig sårbar.

Konsekvensen er lange transporter og økte kostnader.

Behov for regulering

Løsningen, ifølge Brøndelsbo, er tydeligere nasjonal styring. – Det er behov for en helhetlig regulering som støtter opp om krematorievirksomheten, sa hun. 

Hun trakk også fram behovet for langsiktig planlegging og stabile rammer.

Mer enn bare teknologi

Et moderne krematorium handler ikke bare om teknikk.

– Personalet skal både møte pårørende og håndtere avanserte tekniske prosesser, sa hun. Dette stiller store krav til kompetanse og organisering.

Uavklart beredskapsrolle

Mot slutten av seminaret løftet Hustavenes en annen og viktig problemstilling: beredskap.

– Hva er egentlig forventningene til vår sektor? Det er ikke en bokstav skrevet om det, sa han.

Han etterlyste tydeligere føringer fra myndighetene.

– Har vi et ansvar, eller har vi ikke et ansvar? Det er faktisk ikke godt nok avklart. Pandemien har heller ikke ført til konkrete endringer. Det er fire år siden. Ingenting har skjedd, sa han.

En sektor på dugnad

Seminaret tegnet et tydelig bilde: Oslo spiller i dag en nøkkelrolle for kremasjonstilbudet på Østlandet – uten at ansvaret er formalisert.

Kapasiteten presses, strukturen er sårbar, og rammevilkårene er uklare.

Spørsmålet er ikke lenger om Oslo er en garantist i praksis.

Spørsmålet er hvor lenge det er mulig å være det.

Powered by Labrador CMS