Hvordan oppleves hærverk på norske gravplasser?
Etter de mange tilfellene av hærverk på gravminner i Tønsberg, tok Grav24 kontakt med gravplassmyndigheter i flere kommuner for å høre hvordan disse utfordringene oppleves og løses lokalt.
Publisert
Sist oppdatert
Hærverk på gravplasser ble igjen aktualisert etter de mange tilfellene med ødeleggelse av gravminner i Tønsberg. Grav24 sendte spørsmål til noen utvalgte gravplassmyndigheter landet rundt for å kartlegge omfanget av problemet.
Stor lokal variasjon
Svarene tyder på at hærverk på gravminner er relativt sjeldent. Hverken i Alta, Skien, Ringsaker eller Fredrikstad meldes det om hærverk av betydning de siste ti årene. Heller ikke i Tromsø.
– Dette har vi heldigvis forsvinnende lite av i Tromsø, sier Jørgen Forøy, krematoriums- og gravlundssjef i Tromsø.
I Molde og Lindesnes er det snakk om enkelthendelser, som ikke oppfattes som et utbredt problem.
– Vi har heldigvis ikke hatt andre tilfeller av hærverk her hos oss, sier Hans Jakob Nes, kirkeverge i Molde.
Samtidig viser erfaringene fra andre byer, at når hærverket først skjer, kan det bli stort. Stavanger skiller seg ut med flere alvorlige hendelser på tre sentrumsnære gravplasser, som til sammen rammet flere hundre gravsteder.
Likevel: Det var enda verre før.
– Vi har hatt noe hærverk de siste ti årene, men mye mer i tiden før 2015, forteller Mari Varhaug, gravplassjef i Stavanger kirkelige fellesråd.
Også i Oslo, Bergen og Steinkjer rapporteres det om hærverk, men i mindre omfang enn i Stavanger.
– Det er vanlig at vi har mindre hærverk som rammer gravminner eller ventetegn på flere av gravplassene i løpet av året, forteller Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Bergen kirkelige fellesråd.
I Oslo dominerer andre typer skadeverk.
– Hærverk på gravminner er relativt sjeldent sammenlignet med andre typer hærverk på gravplassene som ødeleggelse av trær, tagging og forsøpling.
Disse utfordringene er generelt et større problem enn skade på selve gravminnene, forteller Anne Lene Unhjem Røvde, kommunikasjonsrådgiver i Gravplassetaten i Oslo kommune.
Rus og psykiatri
Selv om hærverkene meldes til politiet, forblir gjerningspersonen ofte ukjent. De gangene vedkommende tas, er det som regel rus eller psykiatri som ligger til grunn.
På Holum kirkegård i Lindesnes kommune ble vedkommende som hadde veltet 5-10 gravminner, og rotet i lykter og gravpynt, tatt.
– Det var en svært ruset person som politiet fant sovende i høyet på en låve like i nærheten av gravplassen, sier kirkeverge Øystein F. Ramstad.
Også den som samlet gravpynt fra om lag 150 gravsteder på Lagård gravlund i Stavanger sentrum, ble tatt.
– På Lagård i 2015 var det en psykisk syk person som utførte hærverket, sier Varhaug.
Også «guttestreker» oppgis som mulig årsak til hærverk. Derimot peker ingen på ideologiske motiv, som for eksempel satanisme eller høyreekstremisme.
– Graver til minoriteter har ikke blitt vandalisert, forteller Varhaug.
Hvem rydder opp?
Hvordan hærverket håndteres varierer mellom forvaltningene. I Molde, Lindesnes, Steinkjer, Oslo og Stavanger ryddet gravplassmyndigheten opp etter hendelsene, ofte i dialog med festerne.
– Vi ryddet opp og plantet på nytt. Det medførte ikke kostnader for pårørende utover dekning av noen pyntegjenstander som ble ødelagt, sier Nes.
Det samme gjaldt i Oslo da åtte gravminner ble knust og veltet på Gamle Aker kirkegård.
– Gravplassetaten rettet opp våre egne gravminner og bisto med oppretting av private gravminner der det var mulig, forteller Unhjem Røvde.
Andre følger Tønsbergs linje der forvaltningen kun retter opp gravminner den har ansvaret for.
– Våre medarbeidere rydder bed og blomster, samt setter opp ventetegn. Er gravminner veltet eller skadet, får eieren av gravminnet beskjed om det inntrufne. Gravminnet er en privat eiendom og eieren retter selv opp skadene, sier Hareide Hansen, gravplassjef i Bergen kirkelige fellesråd.
Tilfeldig hvilke gravminner som rammes
Svarene fra forvaltningene tyder på at det stort sett er tilfeldig hvilke gravminner som utsettes for hærverk. Det virket å være mønsteret da over 100 gravminner ble veltet på Hetland gravlund i Stavanger i 2013.
– Alle gravminner de klarte å velte ble veltet. Gravminnene var plassert åpent i landskapet og hadde varierende uttrykk, sier Varhaug.
Heller ikke i Bergen er det klare mønstre.
– Det er ikke noen regel, unntatt at det typisk kan skje langs en gangvei eller lignende, sier Hareide Hansen.
Sentrumsnære gravplasser mest utsatt
Dersom det finnes et mønster, ligger det på gravplassnivå. I Oslo har sentrumsnære Gamle Aker kirkegård og Vår Frelsers gravlund hatt hærverk. I Stavanger gjelder det de tre sentrumsnære gravplassene Lagård, Eiganes og Hetland.
Bildet er mindre klart i Bergen. På spørsmål om det er spesielle kjennetegn på gravplassene som utsettes for hærverk, svarer Hareide Hansen:
– Det er ikke entydige kjennetegn på dette, sier hun, men legger til:
– Det er flere grunner til at det er hærverk på gravminner. Det kan skje om det utvikler seg en tendens til at noen tar tilhold på gravplassen.
Forebygger med liv, lys og vakthold
Det er vanskelig å sikre seg hundre prosent mot hærverk forårsaket av psykiatri eller rus. Likevel kan forebyggende tiltak redusere risikoen. Dette krever ressurser, noe ikke alle har. Derfor er det ikke satt inn forebyggende tiltak mot fremtidig hærverk i Steinkjer.
– Det har vi ikke ressurser eller kapasitet til, sier Per Ivar Nicolaisen, driftsleder for gravplassforvaltningen i Steinkjer kirkelige fellesråd.
I Stavanger prioriteres vakthold på gravplassene.
– Vi har vaktselskap i helgene på fast basis ved alle bygg og gravplasser i gamle Stavanger kommune. Når det har vært gjentatt vandalisme på enkeltgraver, eller når det av andre grunner er økt risiko for skadeverk på gravplassen, har vi bestilt ekstra vakthold. Tidligere har vi hatt ekstra vakthold på Lagård gravlund og Eiganes gravlund, forteller Varhaug.
I tillegg er det satt opp lys på Eiganes gravlund som et forebyggende tiltak.
Også Bergen bruker vektere.
– Vi har vektertjenester på to gravplasser og leier vektere inn i perioder dersom det er en økning i aktiviteten, sier Hareide Hansen.
Hun peker også på vern gjennom bruk.
– Vi erfarer at dersom det er velstelt, ryddig, lyst og mange som bruker gravplassen, så får gravminnene stå i fred. Vi er glade for alle som tar turen gjennom gravplassene både i hverdag og helg, avslutter Hareide Hansen.
