Spørsmålene som ikke besvares

Dette er et debattinnlegg som er skrevet av en ekstern bydragsyter. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det tok kort tid før Gjøvik kirkelige fellesråd gikk fra å signalisere åpenhet til en mer lukket håndtering av denne saken. Når en offentlig utbygger ikke besvarer konkrete spørsmål fra pressen og samtidig retter kritikk mot mediets rolle, er det grunn til å stille spørsmål ved hvordan prosessen håndteres.

Torsdag 11. juni skal Utvalg for samfunnsutvikling, bærekraft og tekniske tjenester i Gjøvik kommune ta stilling til en omfattende dispensasjonssøknad knyttet til utvidelsen av Gjøvik krematorium på Hunn gravlund. Politikerne inviteres til å ta stilling til et prosjekt med et perspektiv på flere tiår.

Samtidig fremstår beslutningsgrunnlaget som utilstrekkelig belyst på flere sentrale punkter.

En tydelig endring i håndteringen

Da Grav24 ba om utvidet innsyn med henvisning til offentleglova, ble det først signalisert at dokumenter og e-poster skulle oversendes fortløpende. Kort tid etter ble dette endret, og forespørselen ble ikke imøtekommet.

I stedet for å svare på konkrete spørsmål om økonomi, klima og alternative løsninger, har fellesrådet problematisert Grav24s rolle som både kommentator og nyhetsformidler. Det er en diskusjon det er legitimt å ta, men den påvirker ikke pressens rett til innsyn eller plikt til å stille kritiske spørsmål.

Grav24 har ved gjentatte anledninger forelagt konkrete spørsmål til både Gjøvik kirkelige fellesråd og deres rådgivere i Arkitektene AS. Disse spørsmålene er i all hovedsak ikke besvart.

Et beslutningsgrunnlag med svakheter

Saken reiser flere spørsmål som det er avgjørende at politikerne får belyst.

Blant annet bygger deler av vurderingsgrunnlaget på en klimarapport fra 2021, utarbeidet for en annen kommune og med forutsetninger som kan fremstå som utdaterte. Rapporten er ikke synliggjort i sakspapirene som er lagt frem for politikerne.

Det er også uenighet om det regionale behovet for økt kapasitet. Samtidig pågår det prosesser i regionen som kan påvirke både behov og økonomiske rammevilkår.

Dette tilsier at saken er mer sammensatt enn det som fremgår av den formelle fremstillingen.

Om åpenhet og etterprøvbarhet

Fellesrådet viser til at relevant informasjon fremgår av saksframlegget. Pressens rolle er nettopp å undersøke om dette gir et tilstrekkelig og korrekt bilde av saken.

Når det bekreftes at det finnes dialog og kommunikasjon knyttet til saken som ikke gjøres tilgjengelig, begrenser det muligheten for etterprøvbarhet. Offentlighetsprinsippet bygger på at innsyn skal være hovedregelen.

En sak som bør løftes

Det er riktig at saken formelt gjelder en dispensasjon etter plan- og bygningsloven. Samtidig berører prosjektet forhold som økonomi, miljø og transport, som naturlig inngår i en helhetlig vurdering av tiltaket.

Det har vært et høyt tempo i behandlingen av saken. Samtidig har det oppstått forhold som har ført til utsettelse, blant annet knyttet til manglende avklaringer mot statsforvalteren.

Det er derfor gode grunner til å stille spørsmål ved om saken er tilstrekkelig utredet til å avgjøres i et mindre utvalg alene. For å sikre tillit til både prosess og beslutning bør behandlingen utsettes, åpenheten styrkes og saken løftes til behandling i kommunestyret.

Åpenhet er ikke et hinder for fremdrift. Det er en forutsetning for legitime beslutninger.