Krematoriet i Stavanger er et sted Bjarne Kjeldsen mener vil ha nytte av to ovner i stedet for en. Skulle det kommet krematorium også i Haugsund, ville det styrket kapasiteten langs hele strekningen Bergen-Stavanger.
Dagens lovverk diskriminerer kremasjon som gravferdsform, da den gir anledning til å ta kremasjonsavgift. Dette beløper seg ofte til flere tusen kroner, noe bostedskommunen til avdøde noen ganger betaler, ellers går regninga til de etterlatte.

Gravplassloven diskriminerer kremasjon

Det er ikke likhet for loven siden man ikke sidestiller de to gravferdsformene kistegravlegging og kremasjon.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 12 mnd. gammel.

Avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til fri grav på gravplass. Men, i tråd med Gravplassloven, blir ikke kremasjon og kistegravlegging sidestilt. Kremasjon diskrimineres ved at det tillates en kremasjonsavgift som ofte er mange tusen kroner.

Barne- og familiedepartementet (BFD) opplyser til grav24.no at det ikke foreligger konkrete planer om å utrede dette nå.

– Vi er kjent med befolkningsfremskrivningene til SSB og den stigende kremasjonsprosenten. Eventuelle tiltak må utredes og økonomiske og administrative konsekvenser må beregnes og finansieres, skriver de i en e-post til Grav24.no.

Dermed er det ingen signaler for å gjøre noe med disse ulikhetene. Kremasjon øker, kapasiteten minker og spises opp år for år.

Gravplassloven

§ 10 - Kremasjon

«For kremasjon kan det kreves avgift».

Kremasjon er ikke lenger et byfenomen

Tendensen er at kremasjon ikke lenger bare er et byfenomen. Det blir mer og mer aktuelt også utenfor de store byene, dermed øker de samfunnsmessige kostnadene. Fra 2013 til 2022 opplevde NAV mer enn en fordobling av utbetalingene til transportstøtte.

Bjarne Kjeldsen i Fagforbundet mener det er tre ting som må på plass før man kan vurdere en nasjonal struktur for kremasjonsvirksomheten i Norge.

– Her er det tre ting som må på plass før man kan vurdere en samlet nasjonal struktur for kremasjonskapasitet i Norge, sier Bjarne Kjeldsen i Fagforbundet. Han skrev i 2021 rapporten om «Krematorievirksomheten i Norge». Dette var på oppdrag fra Norsk kremasjonsstiftelse, som også ba ham om å uttale seg til Grav24.no.

Kjeldsen har beskrevet mye av dette i rapporten fra 2021 som Norsk kremasjonsstiftelse tok initiativet til.

1. Kremasjon må bli en rettighet i gravplassloven

– For det første må kremasjon bli tydelig definert som en rettighet i gravplassloven. Tilsvarende må det bli den lokale gravplassmyndighetens plikt å sørge for at denne rettigheten ivaretas, sier han.

2. Kremasjonsavgiften må bort

Det andre momentet Kjeldsen trekker fram er hjemmelen til å ta kremasjonsavgift. I Gravplasslovens paragraf 10 er det beskrevet at det kan tas en avgift for kremasjon. Denne beløper seg ofte til mange tusen kroner. Noen kommuner tar utgiften, mens andre overlater fakturaen til etterlatte. Dermed blir dette for noen en økonomisk belastning, som fører til at kremasjon velges bort. Kistegravlegging er gratis.

3. Økonomisk ansvar for båretransport overføres lokal gravplassforvaltning

Sist men ikke minst mener rådgiveren at den lokale gravplassforvaltningen må få det økonomiske ansvaret for båretransport ved kremasjon. – Midlene NAV i dag forvalter til dette, må overføres til lokalnivået.

Kommer disse momentene på plass, vil det ligge et klart ansvar på lokale forvaltninger. – De vil bli nødt til å gjøre helhetlige vurderinger av hvordan tjenestene skal sikres, mener Kjeldsen.

Hva som vil være de gode løsningene vil imidlertid se ulikt ut i Norge. – Hvordan ansvarsfordelingen eventuelt skulle vært mellom et nasjonalt ansvarlig organ og den ansvarlige lokale myndigheten er ikke et enkelt spørsmål, avslutter Kjeldsen.

Powered by Labrador CMS