Lokalpolitiker engasjerer seg mot nedlegging av krematoriet i Ringerike

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger. Det sto først på trykk i Ringerikes Blad.

Vi i Industri- og Næringspartiet (INP) ønsker ikke å legge ned kremasjonsdriften i Ringerike, når 8 av 10 av kommunens innbyggere ønsker kremasjon framfor jordbegravelse. Vi fremmet derfor et utsettelsesforslag, slik at kommunaldirektør og hans administrasjon kan utrede flere alternativer.

Det er sett fra et samfunnsøkonomisk ståsted så feilslått som det kan få blitt. Vi kan lese at ifølge SSB vil det i 2060 dø femti prosent flere i Norge per år enn det gjør i dag. Kremasjonskapasiteten i Norge vil bli sprengt, samtidig som vi ser at flere og flere ønsker kremasjon og kirkegårdene begynner å bli fulle. I tillegg sparer vi miljøet for unødvendig kjøring til Alfaset og eller Drammen krematorium.

Antall kremasjoner kan øke med opp mot 50 prosent fram mot år 2040

INP ønsker å imøtekomme innbyggernes ønske om kremasjon i kommunen, og samtidig kan vi skape arbeidsplasser og aktivitet og spare landbruksjord. Dette får vi ved å bygge et velfungerende krematorium så vi kan tilby en bedre tjeneste for kommunens innbyggere.

«Min far eller mors urne skal ikke sendes i posten» hører vi ofte når vi snakker med folk. Det at urnene skal sendes i posten etter at de er ferdig kremert, er en tanke innbyggerne i Ringerike gremmes over.

Legger vi ned krematoriedriften i Ringerike, vil vi mest sannsynlig se en markant nedgang på kremasjonsstatistikken. Dette betyr at de allerede fulle kirkegårdene rundt i Ringerike enten må utvides, eller vi må benytte andre kirkegårder enn den vi sokner til. 

De to største kirkegårdene vi har på Ringerike, er Norderhov og Haug. Norderhov er snart full og må derfor ut på dyrket mark for å finne arealer. Det samme gjelder Haug kirkegård. Her er det litt mer plass, men det fylles raskt opp. På Hønefoss kirkegård har de ikke ledige areal. Der klarer de å opprettholde forespørselen på kistebegravelser kun på høy kremasjonsandel og sletting av eldre graver. Her blir realiteten at vi snart må gravlegge våre kjære langt unna fødested og opprinnelse.

Når vi har vedtatt en nullvisjon om å utnytte dyrket mark, må kommunen ut og finne andre tomter, noe som vil koste kommunen masse penger. Som en liten tilleggsinformasjon kan jeg informere om at det er plass til åtte urner i en kistegrav og fire urner i en urnegrav.

Det er forventet en stor oppgang i dødsfall i 2025 grunnet eldrebølgen og store årskull i etterkrigsårene. Så hva gjør Ringerike kommune når plutselig Drammen eller Oslo ikke klarer å kremere for Ringerike lengre? Vi vet at Gjøvik (inntil videre) ikke har kapasitet til dette, da de allerede har sprengt sin kapasitet og kommet med ønske om å kunne sende kremasjoner ned til krematoriet i Ringerike. Haslum krematorium valgte å ikke bygge et nytt krematorium. De har også blitt lovet at Oslo kan ta unna kremasjoner for dem.

Plutselig har vi ikke mulighet til å tilby kremasjon for innbyggere i Ringerike og vi står igjen med et alternativ, jordbegravelse. Hvor skal vi da begrave de døde? Vi har ingen mulighet til å kremere og ingen kirkegård å gravlegge på.

Det er også slik at alle som ønsker det, skal kunne være med og se på kremasjonen av sine nærmeste. Dette er beskrevet godt i gravferdsloven. Hvordan skal vi løse dette om kisten kjøres til Drammen eller Oslo? Skal pårørende, på kommunens regning, reise inn til Oslo og vente til det deres tur til å følge mor, far, søster eller bror til kremasjonsovnen? Hvor er verdigheten og respekten ved en slik løsning?

Kommunestyret har diskutert ny brannstasjon og plassering. Vi i INP kom derfor med et forslag. Hva med å bygge krematoriet og brannstasjon på samme tomt? Da vil kommunen ha ett byggeprosjekt i stedet for to.

I kommunestyret den 1. juni 2023 ble det presentert et nytt krematorium i Ringerike med et pris-estimat på et sted mellom 190 millioner til 230 millioner kroner. I ettertid ser vi at Gjøvik krematorium bygger et nytt bygg med ovn til 27 millioner kroner. Da setter jeg et stort spørsmålstegn på kostnadskalkylen som ble framlagt oss i kommunestyret.

For meg virker dette som en forhastet kostnadskalkyle som må ses på, på nytt. Bare kremasjonsovnen var dyrere i kalkylen vi ble framlagt 1. juni 2023, enn det hele prosjektet i Gjøvik koster.

Jeg har tatt meg tid til å ringe rundt til de nærmeste krematoriene for å hente inn litt informasjon. Det er stort sett sprengt kapasitet på de nærliggende krematoriene, med unntak av Alfaset krematorium i Oslo. Her har kommunen fått lovnad på kremasjoner til 2040. Men hva da?

Vil det si at vi om 10 – 12 år igjen må starte utredning av å bygge nytt krematorium? Hva skjer i mellomtiden med kremasjonsandelen og bruk av mer areal på kirkegårdene? Er ikke det eneste fornuftige å bygge sitt eget og heller ta imot kister fra nærliggende kommuner? Kapasiteten er sprengt og antall døde vil øke i tiden framover.

Vi i INP ønsker å opprettholde krematoriedriften på Ringerike. Dette vil gi en miljøgevinst. Dette vil gi arbeidsplasser på Ringerike. Dette vil generere inntekter. Og sist, men ikke minst. Dette er det de fleste innbyggerne vi har snakket med på Ringerike ønsker.