Hva er kalking av graver?
Ved bruk av kalk kan man påskynde nedbrytningsprosessen av begravde mennesker.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er mer enn 12 mnd. gammel.
I Norge beregnes det at vi har om lag 1,5 millioner graver som ikke kan benyttes etter fredningstidens utløp (20 år). Dette fordi liket ikke er brutt ned.
To årsaksforhold som trekkes fram, er at avdøde er begravd i leirholdig jord. I tillegg ble det på 1960 og 1970-tallet (og kanskje litt ut på 1980-tallet) brukt plast til å svøpe inn likene. Dermed ble likene konservert og ikke brutt ned.
Ved å tilsette ulesket kalk, vann og luft i graven, forseres nedbrytingsprosessen som hadde stoppet opp. Det organiske innholdet i graven blir raskt omdannet. Kun beinrester ligger igjen i kisten.
Likvoks (adipoceren) smelter ved cirka 80 grader, mens prosessen som kalk, luft og vann setter i gang, oppnår mellom 100 til 150 grader. Kalk, vann og luft injiseres i totalt sju hull. I hver enneltgrav brukes cirka 70 kilo kalk.
Franzefoss Minerals har kalt metoden «Terra Balance».
