Vi gjenopptar gjerne dialogen med Sarpsborg kommune
– Vi er på tilbudssiden og gjenopptar gjerne dialogen med Sarpsborg kommune, sier Per Firing, daglig leder i Sjond AS.
Publisert
Denne artikkelen er produsert med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord, og Norsk kremasjonsstiftelse.
Sjond AS er det private selskapet som har vært i dialog med Sarpsborg kommune. En av forutsetningene er at økonomien knyttet til kremasjon, skal være identisk med det den ville ha blitt med et interkommunalt selskap.
Han har naturligvis fått med seg endringen som har skjedd blant de folkevalgte i Sarpsborg. I vår tapte opposisjonen kampen om å la en privat aktør bygge og drifte et fremtidig krematorium.
Men, så blåste høyrevinden nytt liv i fremtidige krematorieplaner i Sarpsborg. Nå er det, etter at de borgerlige overtok makten i høst, duket for omkamp i det nye bystyret.
Og da har høyresiden et knapt flertall med et par mandater. Saken er ifølge ordfører Magnus Arnesen satt på dagsorden i desembermøtet.
Første kommune i Norge?
Dermed kan Sarpsborg bli den første kommunen i Norge, som lar en privat aktør etablere seg i kremasjonsmarkedet. Og det finnes per i dag ingen nasjonale retningslinjer som kan stoppe det.
I Sarpsborg ble det i 2022 kremert 1.503 personer. Av disse var 573 bosatt i kommunen. Kremasjonsprosenten utgjorde 57,6 prosent.
Bystyrene gjorde i 2021 vedtak, der både Sarpsborg og Fredrikstad var positive til opprettelsen av et interkommunalt krematorium. De var også positive til at andre kommuner kunne bli medeiere.
Nå settes det altså en strek over vårens vedtak i Sarpsborg bystyre. Dermed ser det ut til at det ikke blir noe av planene for et interkommunalt krematorium i Sarpsborg.
Så ikke for seg denne utviklingen
Per Firing innrømmer at han ikke hadde sett for seg en slik utvikling. – Jeg synes det er merkelig at motstanden mot et privat intivitiv skal være så stor, sier Firing.
Ifølge han har også dagens regjering med næringsminister Jan Christian Vestre i spissen uttalt at man må heie på private initiativ.
Per Firing tror at ved å etablere et privat driftet krematorium, er det en vinn-vinn-situasjon for alle parter.
– Ikke minst investeringsmessig. Kommuner sliter ofte med anstrengt økonomi. Hvis man da kan gjøre investeringen på privat basis, så kan heller kommunen anvende penger der det er behov for penger, mener Firing.
Investeringene ved et nytt krematorium er de samme enten det bygges innenfor det offentlige eller det private.
– Man må da sikre seg at tjenesten ikke koster mer enn det ville gjort om det var investert offentlig, avslutter Firing.
Det ble i 2020 anslått at et nytt krematorium med én ovn vil ligge på vel 80 millioner kroner. Anslaget vil nok øke betraktelig, når man tar høyde for prisstigningen i løpet av de tre - fire siste årene.
