80 millioner kroner i kremasjonsavgift

– Kremasjonsavgiften bør fjernes. Avdelingsdirektør Marit Brandt Lågøyr i Hovedorganisasjonen KA er klar på at det er organisasjonens uttalte holdning til denne avgiften. Denne avgiften belastes enten de etterlatte og/eller kommunen de bor i.

– Vi er enig med «Lik og likskap»-utvalget som i 2014 foreslo at kremasjonsavgiften bør fjernes, fortsetter Brandt Lågøyr.

– Dette er prinsipielt viktig fordi det likestiller livssyn og religioner som har ulik begravelsespraksis. I tillegg vil det bidra til at flere velger kremasjon, noe som igjen fører til en mer bærekraftig sektor, sier hun.

Grav24 har gjort en henvendelse til alle krematorier i Norge, med spørsmål om kremasjonsavgiften.

Dette er et komplekst og innfløkt tema. De fleste kommunene med eget krematorium, belaster ikke egne innbyggere for avgift. Men, fem av 25 krematorier gjør det.

Forskjellig kremasjonsavgift for leiekremasjon

Kommunene opererer med forskjellig kremasjonsavgift når de utfører leiekremasjon (kremasjon av utenbygds døde) for en annen kommune.

Lavest avgift har Røros med kr 4.500,-, mens Vestfold krematorium IKS (ligger i Sandefjord kommune) har en sats på kr 10.000,-.

Noen steder er summen inkludert både urne og frakt, mens andre opererer med egne satser også for dette.

Det finnes per i dag ingen standardsats for kremasjon i Norge. Det er opp til kommunestyret å vedta slike satser.

Det trenger ikke følge selvkostprinsippet. Noe som er i henhold til Gravplassloven § 10.

Kremasjonsavgift: 80 millioner kroner

Flere variabler kan gi feilmargin i tallene.

Avdød bosatt i en kommune med et krematorium, kan ha blitt kremert et annet sted. Avtaler krematorier i mellom, for eksempel ved lengre driftsstans og/eller rehabilitering av krematoriet, kan påvirke avgiften.

Ved å summere beløpet for kremasjonsavgift for utenbygds kremerte, pluss kremasjonsavgift for innenbygds kremerte i fem kommuner, kommer vi opp i nesten 80 millioner kroner i kremasjonsavgift på nasjonalt nivå.

En mer bærekraftig sektor

– En fjerning av kremasjonsavgiften stimulerer til at flere velger kremasjon, noe som igjen fører til en mer bærekraftig sektor, fortsetter Brandt Lågøyr i KA.

Kremasjon resulterer i at graver kan gjenbrukes på en mer effektiv måte og åpner for gjenbruk også der det har vist seg at jordsmonnet ikke er egnet for kistegravlegging.

– Dette sparer samfunnet for ressurser og betyr i praksis at areal blir bevart til andre formål. Ofte er det da snakk om verdifull matjord, sier hun.

Nøkkelen ligger hos politikerne

Adgangen til å kreve kremasjonsavgift er hjemlet i loven.

– Her er det politikerne som har nøkkelen. Statsråd Kjersti Toppe uttalte til Vårt Land i fjor at kommunesektoren må kompenseres økonomisk dersom de ikke lenger skal få kreve avgift ved kremasjon, sier Brandt Lågøyr.

KA er positive til dette og minner om at mange kommuner etter hvert vil spare betydelige beløp på økt kremasjonsandel.

– Da trenger de ikke å utvide gravplasskapasiteten like mye som de er nødt til ved en fortsatt like høy andel kistegravlegginger, avslutter Marit Brandt Lågøyr i KA.

Kilder:Statsforvalteren, Kremasjonsstatistikk 2022Hovedorganisasjonen KANorske krematorierBegravelsesbyråer