Mulig nedleggelse av Ringerike krematorium

Ringerike krematorium fra 1970 beskrives i mulighetsstudien som behandles i kommunestyret 22. juni som verdig og flott, men også at det ikke ivaretar dagens krav.

Det har ikke renselinje og kan derfor kun maksimalt utføre 200 kremasjoner per år. Det er færre enn behovet i egen kommune. I 2022 ble 262 avdøde fra Ringerike kremert, noe som ga en kremasjonsandel på 78 prosent. En av landets høyeste. Allerede i dag sendes kister ut av kommunen for å kremeres på Drammen krematorium.

At den gamle kremasjonsovnen må byttes ut innen 2-5 år, og at det har vært flere perioder med driftsstans, understreker behovet for oppgradering.

To alternativ

– Det lar seg ikke gjøre å bygge «renselinje» i dagens krematorium, fastslår Heidi Skagnæs, rådgiver i Ringerike kommune og saksbehandler for saksfremlegget til kommunestyret.

To alternativ er belyst

Alternativ 1 går på at kremasjonsdelen rives og erstattes med et nytt tilbygg, samtidig som eksisterende seremonirom bevares i størst mulig grad. Kalkylen for dette alternativet er kr 193 496 950,- (inkludert moms).

Alternativ 2 er å rive alt og bygge nytt. Kalkylen for dette alternativet er kr 240 969 553,- (inkludert moms).

Da mulighetsstudien ble presentert for formannskapet 1. juni, ble det blant annet spurt hvorfor det er så mye dyrere å bygge et krematorium i Hønefoss enn i Tromsø. Svaret var at det var utfordrende å sammenligne krematorieprosjekt når forutsetninger og funksjonskrav ikke nødvendigvis er like.

Peab oppga kontraktssum for Tromsø krematorium til kr 47,7 millioner kroner (eks. moms). Ifølge byggherre Tromsø kommune endte totalkostnaden for krematoriet i Tromsø på 89,4 millioner kroner (inkludert alle leverandører, interne kostnader, krematorieteknikk og moms). Byggetida var i 2015 - 2016.

Anbefaler nedleggelse

Kommunedirektør Tore Isaksen skriver i sin vurdering at han blir begeistret av å se visualiseringen av hvordan et nytt krematorium kan bli.

– Imidlertid er det kommunedirektørens plikt å være måteholden tatt i betraktning kommunens økonomiske situasjon, og utifra økonomiske betraktninger og antallet kister til kremasjon, vil det økonomisk mest gunstige være å ikke bygge et nytt krematorium, fortsetter han.

Fire nærliggende krematorier er allerede forespurt om de kan håndtere kister fra Ringerike. Svaret fra Gjøvik og Bærum er at de har kapasitetsutfordringer og ikke har mulighet til å kremere kister fra Ringerike.

– Oslo og Drammen har sagt at de kan ta imot kister fra Ringerike til kr 7500,-. Det er ikke plan om å gjøre endringer når det gjelder kremasjonsavgiften, og dagens ordning vil videreføres, forteller Skagnæs.

Det betyr at selv om kremasjonstilbudet på Ringerike legges ned, skal det fortsatt være gratis for kommunens innbyggere å velge kremasjon.

Bestemmes 22. juni

Dersom kommunestyret vedtar å legge ned krematoriedriften i møtet 22. juni, må likevel funksjoner knyttet til mottak og oppbevaring av kister opprettholdes da krematoriet i dag fungerer som felles kjølelager for hele kommunen.

Krematoriet er eid av kommunen, men driftes av Ringerike kirkelige fellesråd. På grunn av den høye kremasjonsprosenten, har fellesrådet etablert to navna minnelunder, åpner to til i september og har enda to navna minnelunder under utarbeidelse.

– Bakteppet for slike investeringer var den høye kremasjonsandelen, sier Kjetil Gjærde, kirkeverge i Ringerike kirkelige fellesråd.

Han frykter at kremasjonandelen kan gå ned hvis det blir slutt på kremasjon på Hønefoss. Gravplassen i Hønefoss er full uten utvidelsesmuligheter, samtidig er det vanskelig å utvide andre sentrumsnære gravplasser. At pårørende kan reagere negativt på at familiemedlemmet må kjøres ut av kommuen, og urna komme tilbake i posten, er også noe han har i bakhodet.

For ansatte derimot, skal det ikke få stor betydning selv om det er knyttet 1,5 årsverk til krematoriet i dag. Det vil uansett være rundt 120 seremonier her, i det som er kommunens livssynsåpne seremonilokale.

– Vi har også tidligere år nådd maksantallet for kremasjoner på 200 i løpet av høsten, og sysselsatt personene ut året med andre oppgaver, sier Gjærde.