Hva er vannkremasjon? Vil teste det ut i Trondheim
Går alt etter planen, vil man i Trondheim teste ut vannkremasjon. Dette kan tidligst skje i 2023/2024.
Denne artikkelen er mer enn 12 mnd. gammel.
Vannkremasjon er nå lovlig i 24 amerikanske stater, og fire kanadiske provinser. Metoden er på vei inn til Europa, der både Nederland og Storbritannia nevnes .
Hva er egentlig vannkremasjon, grav24.no forsøker her å forklare.
Ved en kistebegravelse, foregår nedbrytingen av avdøde i en naturlig prosess. Dette skjer ved ved hjelp av jordbakterier, luft og fuktighet.
Med vannkremasjon brukes tilsvarende kjemi som naturen, men i stedet for bakterier, luft og fuktighet, brukes hydrolyse for å bryte ned bløtvevet. Til det brukes fem prosent kaliumhydroksid og 95 prosent vann.
Avdøde legges i den væskefylte tanken, temperaturen økes til 150 grader, og i løpet av noen timer er prosessen ferdig. Knokler og diverse rester (som proteser, pacemakere etc.) tas ut, og behandles som ved en vanlig flammekremasjon. Eventuelle proteser kan gjenbrukes.
Kaliumhydroksid er det samme middelet som brukes når man bleker håret hos en frisør.
Deretter legges knoklene i en tørkeovn, deretter i en kremulator, der knoklene males til fint støv som deretter tas over i en tradisjonell askeurne. Væsken som blir benyttet, cirka 1.500 liter, tilsettes syre for å gi nøytral PH-verdi. Deretter kan den sterile væsken føres ut i avløp.
Store fordeler miljømessig
Det oppgis flere miljømessige fordeler ved denne metoden. Klimaavtrykket reduseres betraktelig. Det er beregnet at det brukes opptil sju ganger mindre energi enn ved flammekremasjon, og karbonavtrykket reduseres opptil seks ganger.
Miljøkostnadene anslås å være mye lavere ved vannkremasjon enn ved andre begravelsesformer. Dette i følge en rapport, TNO Report 2014/Nederland (red. anm. nederlandsk forskningsinstitusjon) som har tatt for seg miljøpåvirkningen ved forskjellige begravelsesformer.
Kilde: Resomation – Natural water cremation
