Begravelse, blomster

Verdige bryllup og begravelser

Seremonier er like viktige for alle innbyggere, uansett livssyn.Det er på tide å at alle som ikke er medlem i kirken får en bedre løsning for verdige seremonier. De utgjør førti prosentav Stavangers befolkning, og betaler en tilsvarende andel av skattepengene til kommunen.

Denne artikkelen er mer enn 12 mnd. gammel.

Ingebjørg Folgerø
  • Dette innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
  • Det ble først publisert i Rogalands Avis, torsdag 1. desember 2022.

Av: Ingebjørg S. Folgerø, kommunestyremedlem for Høyre i Stavanger.

Førti prosent? Javisst! Stavanger kommune har 145.568 innbyggere. Av disse var 85.977 medlem av kirken ved siste telling i 2021, og tallet har vært fallende i mange år. Det betyr at ca 60.000 av kommunens innbyggere ikke er medlem i den norske kirken.

Andelen nordmenn som sier de tror på Gud har falt fra 53 prosent i 1985 til 30 prosent i 2020. Altså er 70 prosent av befolkningen ikketroende. Hvor mange av de 30 prosentene som bekjenner seg til en annen gud enn den kristne vet jeg ikke, men noen må det være. Under halvparten av barna døpes i kirken, og under halvparten av 15-åringene blir konfirmert i kirken.

I gjennomsnitt kommer det 63 personer på hver gudstjeneste i Stavanger bispedømme. Det inkluderer dåpsgudstjenester, hvor halve slekta ofte møter opp. Julaften er det faktisk bare 52 personer på hver gudstjeneste, så selv den dagen er det liten interesse.

Vi har 27 kirker og kapell i Stavanger kommune, 28 med krematoriet. Bare fire av disse er livssynsnøytrale bygg (Tjensvoll kapell, Krematoriet, Eiganes kapell og Lagård kapell) hvor ikke-kirkemedlemmer kan ha bryllup og begravelser. De to siste er små og trange. Vielser kan selvsagt også gjøres på Rådhuset, men der er det ikke mye plass. Kirkemedlemmer får bruke alle de 28 byggene gratis. Andre må leie lokaler for å gjennomføre konfirmasjon, bryllup, begravelser og andre seremonier utenfor kirken. Det koster penger, og det er ikke enkelt. Kirkene er bygget for høytidelige seremonier, det er verken bydelshus og hoteller.

Det er ikke «kirken» som betaler for kirkebyggene, det er kommunen. F.eks har den nylige rehabiliteringen av Hundvåg kirke kostet oss 50 millioner. Rehabilitering av Domkirken nærmer seg 350 millioner kommunale kroner. Domkirken er et helt sentralt kulturminne som måtte ivaretas, men allikevel.

I tillegg overfører vi penger til kirkelig fellesråd hvert år til drift og administrasjon. Samlet tilskudd til Stavanger kirkelige fellesråd fra Stavanger kommune for 2021 utgjorde drøyt 106 millioner kroner.

Ingenting brukes på bygging og drift av livssynsnøytrale seremonirom.

Ingebjørg Folgerø

Ingenting brukes på bygging og drift av livssynsnøytrale seremonirom. Vi trenger et stort, høytidelig bygg som er egnet til både bryllup og begravelser for alle livssyn. Gjerne et som enkelt kan deles opp i flere mindre saler etter behov.

Høyre sammen med Venstre, PP, KrF og FRP har derfor skrevet dette i vårt forslag til kommunebudsjett: «Vi vil gjennomføre en kartlegging av kapasitet på dagens livssynsnøytrale seremonihus i Stavanger kommune. Kartleggingen bes inkludere hvilke typer seremonier som avholdes, og i hvilken grad det er behov for oppføring av et nytt livssynsnøytralt seremonihus. Stavanger er en kommune hvor et stort antall tro- og livssyn er representert, men tilbudet på livssynsnøytrale seremonihus er begrenset.»

Powered by Labrador CMS