Finner festere på gravplasser i Alta

Alta har ikke festeavgift. Derfor har de ikke festeregister. Men nå fylles de to gravplassene i sentrum opp. Det er ikke plass til flere utvidelser, og det er ingen konkrete planer for ny gravplass i nær framtid.

– Vi utvidet nettopp med cirka 300 nye kistegravplasser på Elvebakken kirkegård. Det holder i rundt fem år. Etter den siste utvidelsen på Bossekop kirkegård, har vi også 300 ledige kistegravplasser igjen der, sier gravplasskonsulent Gunnar Tangvik som var byens kirkeverge i 25 år.

Manuell registrering av festere og gravlagte

Det er Tangvik som skal sørge for oversikt over festerne. 1. februar avsluttet han virket som kirkeverge, og gikk over i en 2-årig prosjektstilling med ansvar for å opprette festeregister til Altas åtte gravplasser.

Han tar hver gravplass etter tur, felt for felt.

– Jeg har utskrift over hvert felt og merker fortløpende av de jeg finner og de jeg ikke finner. Samtidig oppdateres registreringene i Ecclesia. Målet er å finne så mange graveiere som mulig, for å undersøke om vi kan frigjøre gravsteder, sier han.

Tangvik fant ingen mulighet for automatiserte søk opp mot folkeregisteret. Derfor gjøres arbeidet manuelt. Samtidig med nytt festeregister, oppdaterer han gravregisteret. Der oppdaget han flere feil.

– Jeg tror mange feil skyldtes feiltolkning av håndskrift da informasjon fra protokoller og kirkebøker skulle inn på data. For eksempel er tallene 1 og 7 hyppig forvekslet i datofeltene, sier Tangvik.

Nesten ferdig med første gravplass

Han har nettopp gått gjennom alle graver på Bossekop kirkegård, som ligger nær Nordlyskatedralen. Han fant flere festere via skriftlige kilder, enn han forventet. Han oppdaterte gravregisteret til Alta kirkegård med personnummeret til rundt 2 000 gravlagte, og fant personalia til 2 353 potensielle festere.

– Vi hadde en del navn fra før, men nå er de også registrert med personnummer. Det var mye leting, for vi hadde dessverre mange skrivefeil i navn og datoer, sier han.

Det mangler fortsatt festere til rundt 500 graver på Bossekop kirkegård. De fleste av disse har han ikke funnet etterkommere til. For 60 av disse gravene har han navn på fester, men finner ikke personnummeret å koble det til.

– Jeg gir ikke opp for det. Nå skal jeg ut og prate med lokale kontaktpersoner som kjenner de lokale forholdene bedre enn meg. Jeg er jo innflytter og har bare bodd her i 30 år, ler den blide 61-åringen.

Trenger lengre fredningstid i nord enn i sør

I disse dager forberedes brevene som skal sendes potensielle festere. De skal spørres om de ønsker å feste graven, om noen andre heller bør være fester, eller om de ønsker å si fra seg graven. I så fall frigjøres den til ny gravlegging.

Festeavgiften som kommunestyret vedtok innført fra 01.01.2022, er på kr 300,- per år for kistegraver og kr 200,- for urnegraver.

Samtidig med å registere festere, utarbeidet Tangvik forslag til nye lokale vedtekter. Den opprinnelige fredningstida var 20 år. Nå foreslås den utvidet til 40 år.

– I praksis har det vært minst 40 år før gjenbruk av en grav. Nedbrytingen tar lenger tid her enn i sør. Selv på Elvebakken kirkegård, som har perfekte forhold med gode morenemasser med god lufting og drenering, tar det likevel minst 30-40 år før nedbrytinga har kommet langt nok til at graven kan brukes på ny, sier Tangvik.

Festeregister blir bakgrunn for verneplan

Når festeregisteret for Bossekop kirkegård er ferdig, står Elvebakken kirkegård, som ligger nær flyplassen, for tur. Tangvik anslår å starte med Elvebakken i begynnelsen av november.

Registreringsarbeidet gir fellesrådet oversikt over mange gamle graver. 12 graver er fra før 1875. De to eldste, på Talvik kirkegård, er fra 1824 og 1832. Flere kan være verdt å bevare. Meningen er at Tangvik også skal utarbeide verneplan for Altas gravplasser, men samtidig med prosjektoppgavene, har Tangvik i starten overlappet noe med den nye kirkevergen.

– Det er ikke bare å hoppe inn i kirkevergestillingen for en nyansatt. Det er blitt mye mer komplekst nå enn da jeg begynte for 25 år siden. Vi har ikke mellomledere som gravlundsjef eller personalsjef. Alt faller på kirkevergen, forklarer han.

Derfor er han usikker på om han rekker å utarbeide en verneplan innen de to årene.

– Jeg er innstilt på utarbeide forslag til verneplan også, men ser det kan ta noe lenger tid. Da får vi se om prosjektet får videre finansiering, eller om jeg må finne meg noe annet å gjøre, sier Tangvik som også kan velge å bli pensjonist.