Gravøl med «Ventesorg» som tema
Da begravelsesbyrået Fonus arrangerte Gravøl i Lillestrøm, var det «Ventesorg» som sto på programmet. Deltakerne fikk spørsmål som mange lurer på, men ikke tørr spørre om.
Fonus begravelsesbyrå mener det er på tide at man skal tørre å snakke mer åpent om døden. Derfor arrangerer de jevnlig «Gravøl» hvor forskjellige deltagere sitter i et panel og deler sine erfaringer.
Sist var tema «Ventesorg» og ble arrangert på Lillestrøm kulturhus, torsdag 28. september.
Livet er fullt av venting - en kronikk av Lotta Våde og Maria Aakre.
Artist og pårørende
Det hele startet med flott musikk av visesangeren Frode Johansen. Han stilte i to roller i dag. Ikke bare som artist, men også som pårørende da hans far nå er kreftsyk og terminal.
Han sto på scenen med en fremføring som var rørende. Da siste tone ebbet ut, var det et øyeblikk stillhet før samtalen i panelet startet.
Martin Rummelhoff Andersen ledet forsamlingen stødig gjennom kvelden. Han presenterte kveldens tema og deltagerne i panelet som bestod av Gravferdskonsulent Lise Dambakken i Fonus, Lotta Våde fra Kreftkompasset, Frode Johansen som er pårørende og Kenneth Slaatten som er gravferdskonsulent og seremonileder i Fonus.
Rummelhoff Andersen stilte de spørsmåla til deltagerne som mange lurer på, men ikke tørr å spørre om.
Møter mennesker i sorg hver dag
Lise Dambakken kunne fortelle om hvordan det er å ha denne jobben. Det å møte mennesker i sorg hver eneste dag. – Dette kan være krevende, men det er også noe av den mest givende jobben som finnes. En jobb med dyp følelse av mening og formål, sa Dambakken.
Lotta Våde har lang erfaring som sykepleier i kreftomsorgen. Hun delte noen historier og publikum fikk en forståelse av jobben hun gjør, en jobb der man virkelig kan se betydningen av jobben hun gjør i andres liv.
Frode Johansen fortalte som pårørende om hvordan det er å være midt i en ventesorg. Dette er ikke bare trist, familien har kommet nærmere hverandre og bånd er knyttet tettere sammen enn noen gang før.
Kenneth Slaatten brenner for sitt yrke om å hedre og feire et levd liv. Som gravferdstaler blir han kjent med mennesker på en helt spesiell måte, i samtalene med de pårørendes oppstår det en egen dybde i samtalene som gjør denne jobben så fantastisk.
Hva neste tema blir er fortsatt usikkert, men at dette er viktig å snakke om er sikkert. Folk er nysgjerrige på hvordan det er å jobbe med døden. En samtale rundt dette kan være interessant og spennende for mange.
