Senja søker festere online

– Flesteparten av kommunens innbyggere ønsker kistegrav. Da må man legge til rette for gjenbruk, og ikke utvide, sier Håkon Ryvoll, gravplassforvalter i Senja kirkelige fellesråd.

Senja, som ligger mellom Harstad og Tromsø, består av fire tidligere kommuner (Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy), som ble slått sammen 1. januar 2020. Gravregistrene var mangelfulle. Kun Tranøy hadde system for å kreve inn festeavgift fra før.

– Vi måtte bygge inn sju gravplasser og opprette felt med rekker og gravlagte i systemet etter at Senja oppstod. Et nitid arbeid, det meste uten særlig skriftlig dokumentasjon, lest inn på lydfil rekke for rekke, og skrevet inn på stormfulle vinterkvelder, sier Ryvoll.

Feil forsinket festeavgiften

Da Senja kirkelige fellesråd skulle sende ut første faktura for festeavgift i 2021, fant man feil i de eldre registreringene.

– Lenvik hadde ikke brukt personnummer. Vi satt med en festebase som ikke kunne brukes uten store oppdateringer, sier han.

Det er først nå man har fått ryddet opp nok til å kunne sende ut faktura for festeavgift. Den er satt til 250 kroner per år og innkreves forskuddsvis for en 10-årsperiode. Fredningstida er 40 år for kistegraver og 20 år for urnegraver, fra sist gravlagte i feste.

– Det gjelder normalt til gravstedet blir 60 år. Hvis pårørende ønsker å feste gravstedet lenger, må det gjøres vurdering om man har gravplasser nok på stedet, sier Ryvoll.

I dag er det graver på Senja som er opptil 100 år gamle.

Mye areal å drifte

Senja kommune er på 1 955 km2 i størrelse, med et folketall på i underkant av 15 000. Det finnes hele 27 gravplasser i bruk, samt noen eldre som nå er nedlagte. Det er cirka 150 gravlegginger per år, hovedsaklig kistebegravelser. Fellesrådet har tjenesteytingsavtale med Senja kommune som tar seg av den praktiske gravplassdriften.

– For å besøke alle gravplasser innen normal arbeidstid, går det mer enn to døgn, iberegnet kjøretid. 200 mål skal klippes. Det er flere mil med gjerder og flere titalls porter. Det ligger i kortene at en kommune med et begrenset folketall ikke kan opprettholde så store områder på tjenesteyting, sier Ryvoll.

Fant festere til mange graver

I 2021 så fellesrådet at over 6 000 av de gravlagte i Senja stod uten registrert festeansvarlig. Samtidig ble flesteparten av disse gravene stelt hver sommer, så man antok dette var graver folk ville beholde. Men hvem var disse folkene? Og hvordan få dem registrert som fester?

Løsningen ble å legge ut lister på nettet med oversikt over de festeløse gravene på hver enkelt gravplass. Samtidig kunne folk registrere seg selv seg som ny festeansvarlig via nettet. Dette ble tilgjengelig rett før jul 2022, og informert om i presse, lokalradio og sosiale medier. Mange brukte muligheten via nettsiden, men flere kontaktet også fellesrådet via e-post og telefon.

– Det har vært en ganske krevende jobb, med utrolig mange detaljer. Men også mange gode samtaler som forteller at greinene til Senja-folket har røtter dypt inn på mange av våre kirkegårder, sier Ryvoll.

Fortsatt mange festeløse graver

Prosjektet med å finne festere, og slette gamle graver, har utløst både ris og ros. Gravene har alltid vært der. De er del av bygdas historie, og folk har stelt dem så lenge de har greidd det.

Etter innføring av festeavgift, er flere graver slettet, for det koster å sitte med ansvaret.

– Noen er irritert over dette, men yngre som bor utenfor Senja har for lenge siden oppdaget at dette gjøres rundt om i landet, sier han.

Per i dag står fortsatt cirka 3 000 graver igjen uten fester. Fellesrådet får god hjelp av kommunens folk, både med personell og utstyr, men så mange graver greier man ikke å slette på en sommer. Dette vil ta flere år.

En bieffekt av at gamle graver slettes, er at flere kontakter fellesrådet med ønske om å gjenbruke de eldre gravminnene.

– Det synes jeg ressursmessig er riktig vei, sier gravplassforvalteren.

Grønt lys fra Statsforvalteren

Senja kirkelige fellesråd kontaktet Statsforvalteren i Vestfold og Telemark før de la ut lister over gravsteder uten fester.

Ifølge Hege Alice Granøe, fagsjef gravplass, er det opp til den lokale gravplassmyndigheten hvilken metode de vil bruke for å nå potensielle festere. Normalt varsles sletting av grav med et merke på gravminnet, men det er ofte ikke tilstrekkelig til å nå en ny fester til graven. Andre metoder for å nå festere kan være å legge ut lister over graver uten festere på egne nettsider, eller kommunens nettsider. Samt opplyse om dette i lokale medier.

– Vi ser dette som en videreføring av praksisen med fysisk merking av graver uten kjent fester, sier Granøe.

Forutsetningen for å legge ut lister på nettet, er at det ikke legges ut taushetsbelagte opplysninger.

Men navn og dato på et gravminne er i utgangspunktet offentlig tilgjengelig informasjon, og dermed ikke taushetsbelagt, siden gravplasser er offentlige steder.

– Vi kjenner til at Vadsø og Alta har lagt ut lister over graver som mangler festere på sine nettsider. Det kan være flere som vi ikke kjenner til, sier hun.